Det Norske Akademis Ordbok

dekkende

84 treff

  • gulvdekke

    substantiv dekke, dekkende lag på gulv jf. gulvbelegg ...
  • tinnglasur

    substantiv dekkende hvit glasur av tinn på keramikk jf. majolika ...
  • dekkemalje

    substantiv ytre, dekkende lag av emalje til forskjell fra grunnemalje ...
  • balatabelegg

    substantiv dekkende lag av balata ...
  • dekkmaling

    substantiv maling som benyttes til et ytterste, dekkende strøk jf. dekkfarge ...
  • situasjonsbeskrivelse

    substantiv beskrivelse av en situasjon eller hendelse ...
  • snødekke

    substantiv dekkende snølag ...
  • grusdekke

    substantiv dekke, dekkende lag av grus ...
  • oljedekkbeis

    substantiv oljebeis med høyt innhold av tørrstoff (ev. fargepigment), som benyttes til utvendig treverk hvor man ønsker et dekkende utseende og beskyttelse mot ytre på...
  • godtkjøpstanke

    substantiv banal, enkel tanke ...
  • fargedrakt

    substantiv ytre (dekkende) farge(r) ...
  • møydomshinne

    substantiv skjedekrans ...
  • klatreslirekne

    substantiv flerårig, rasktvoksende slyngplante i slireknefamilien med mange hvite blomster, især brukt som dekkende prydplante på vegger vitenskapelig navn Fallopia baldschuani...
  • avdekning

    substantiv det å avdekke(s), dekkende, beskyttende parti, lag e.l. ...
  • burmaner

    substantiv burmeser ...
  • mosekledning

    substantiv dekkende lag av mose (eller lav) ...
  • amme-BH

    substantiv brystholder utformet for lettvint og behagelig amming ...
  • tåkedekke

    substantiv dekkende tåkelag jf. dekke ...
  • forkobring

    substantiv det å forkobre(s), dekkende lag av kobber ...
  • overstrøk

    substantiv det å overstryke(s) (særlig om den enkelte gang), tynt dekkende lag (av farge, maling e.l.) jf. anstrøk ...
  • gelcoat

    substantiv beskyttende, dekorativt belegg på overflaten av plastbåter eller andre produkter av polyesterplast ...
  • gulvbelegg

    substantiv dekkende stoff, materiale lagt på gulv (som beskyttelse), legging av gulvbelegg ...
  • overstryke

    verb gi et dekkende strøk (særlig av maling e.l.), slå strek(er) over ...
  • kutikula

    substantiv hinne som dekker overhuden på alle blad og stengler på en plante, dekkende lag utenpå overhuden hos mange virvelløse dyr ...
  • fargekart

    substantiv plansje, kart hvor fargeprøver er oppstilt etter nyanse og fargemetning, oversikt over farger som er tilgjengelige i et dataprogram ...
  • sjokoladetrekk

    substantiv tynt, dekkende lag av sjokolade på sukkertøy, iskrem, kake e.l. jf. trekk ...
  • takbelegg

    substantiv materiale som brukes som dekkende lag på tak jf. taktekking ...
  • veidekke

    substantiv øverste dekkende lag på vei ...
  • bedekning

    substantiv det å bedekke(s), dekkende lag, avdeling som tjener til beskyttelse jf. bedekke ...
  • islokk

    substantiv dekkende lag av is ...
  • dekkmantel

    substantiv skalkeskjul ...
  • foundation

    substantiv lett dekkende makeup-krem som skal gi en matt og naturlig hudfarge ...
  • himling

    substantiv hvelvet loft (som i en kirke), innvendig takflate, åndelig overbygning ...
  • bekledning

    substantiv det å bekle(s), klesdrakt, utstyr av klær (uniform) beskyttende, dekkende lag ...
  • murpuss

    substantiv dekkende lag av mørtel, kalk, gips e.l. på en murflate ...
  • adekvans

    substantiv det å være adekvat, dekkende, treffende, det at forholdet mellom handling og resultat (skade) er adekvat, påregnelig, slik at det foreligger erstatningsansvar ...
  • språkfølelse

    substantiv evne til umiddelbart å føle hva som stemmer med riktig og god språkbruk og til å finne dekkende uttrykk for tanken jf. språksans, språksikkerhet ...
  • inadekvat

    adjektiv som ikke passer i den aktuelle situasjon, upåregnelig ...
  • samfunnsborgerlig

    adjektiv som gjelder borgerne i et samfunn, en stat jf. statsborgerlig ...
  • fôre

    verb kle utenpå (med et dekkende lag), sette fôr i ...
  • kveldvar

    adjektiv hvor folk skal være stille for ikke å uroe de underjordiske ...
  • bredsel

    substantiv teppe, dekkende lag ...
  • aerosol

    substantiv fint fordelte dråper eller partikler som holder seg svevende i luften en stund, system av finfordelte partikler (av væske eller fast stoff) i luft eller annen gass, aero...
  • forstandsevne

    substantiv evne til å forstå (noe) ...
  • utvaske

    verb skylle, drive ut, vekk, fjerne, utviske ved innvirkning av vann, væske, legge (smør) i vann for at saltet kan trekke ut utvinne, utskille ved skylling, spyling e.l., sky...
  • svinerygg

    substantiv rygg(parti) av gris, særlig av slaktet gris (kokt, stekt eller på annen måte tilberedt), jf. svinekam, oppbøyd rygg, særlig på hest, rekke helt ...
  • bremsekloss

    substantiv kloss som presses mot et hjul for å bremse det, kloss i skivebrems som presses mot bremseskiven noe(n) som hindrer, trenerer handling eller fremskritt ...
  • helportrett

    substantiv portrett, personbilde i helfigur, til forskjell fra halvportrett, helhetlig, godt dekkende fremstilling av person i skrift eller på film eller scene jf. portrett ...
  • overdrag

    substantiv noe (f.eks. metall, glasur) som er trukket, smurt, malt, festet over noe annet som et (jevnt) dekkende lag, det å overdra(s), gjentagelse, fornyelse av mottatt telegrafisk bes...
  • overligge

    verb ligge dekkende over, ligge ubrukt, unyttet en viss tid ...
  • svøp

    substantiv tøy, klede som svøpes, vikles om noe, især lik, tøy, klede som svøpes, vikles om spedbarn jf. liksvøp, omsvøp, hylster, krets (en elle...
  • kledning

    substantiv det å kles, mest i sammensetninger og avledninger som bekledning, bordkledning, påkledning, drakt, jf. sammensetninger som purpurkledning, dekkende ytre lag av papp, bor...
  • overtrekk

    substantiv det å overtrekke, overstikk, (tynt) lag som er trukket, ligger dekkende over noe (især som beskyttelse eller til pynt) jf. sjokoladeovertrekk ...
  • glasshud

    substantiv ytre, dekkende lag av glass (på bygning), jf. hud, (ansikts)hud som fremstår ekstra skinnende, glatt og ren, cellofan jf. hud ...
  • jomfruhinne

    substantiv skjedekrans ...
  • spiselig

    adjektiv som kan spises, akseptabel ...
  • forlene

    verb gi, tildele i len ...
  • hylle

    verb ligge dekkende over (eller omkring), jf. tilhylle, omhylle, svøpe innsvøpe, vikle (omkring) ...
  • adekvat

    adjektiv dekkende, passende, sannsynlig ...
  • betydningsfull

    adjektiv talende, megetsigende som har stor betydning, stor vekt motsatt betydningsløs ...
  • spraye

    verb sprute, sprøyte spray på, over, sprute, sprøyte et dekkende lag spray (på, over noe) ...
  • overstige

    verb gå videre enn (en konkret grense), jf. overskride, gå ut over (et bestemt mål, en bestemt mengde eller verdi) jf. overskride ...
  • nullstille

    verb sette (viser, telleverk) på null, skrive ned til null i verdi legge det gamle bak seg ...
  • flogvit

    substantiv usedvanlig rask forstand, intelligens og/eller store åndsevner, person med usedvanlig rask forstand, intelligens og/eller store åndsevner ...
  • forfatning

    substantiv tilstand, grunnleggende regler for et samfunns styring og ordning ...
  • leksikon

    substantiv ordbok, oppslagsverk med artikler (alfabetisk ordnet i en bok eller elektronisk søkbare) om et bestemt fagområde eller mer allment anlagt og dekkende alle kunnskapsomr&a...
  • dekke

    verb kle, skjule ved å legge noe foran, over eller omkring, (legge duk på spisebord og) plassere ut tallerkener, bestikk o.l. på bordet, ofte også maten, stille s...
  • belegg

    substantiv kant, tøylag e.l. som sys på tøy til pynt eller for at det ikke skal rakne i kantene, stikk eller tørn til å gjøre landtauet bedre fast med, ...
  • male

    verb overstryke med dekkende (olje)farge, avbilde (kunstnerisk) med farger på en flate, sminke jf. beise, fernissere, lakkere, olje, sparkle, skildre i ord (muntlig, skriftlig) eller...
  • faktisk

    adjektiv som finnes i virkeligheten, som gjelder, baserer seg på virkelige, reelle ting, som holder seg til virkelige, konkrete ting i virkeligheten, sant å si ...
  • tak

    substantiv øverste dekkende del av bygning (som tjener til avslutning oventil og til vern mot været), øverste dekkende del av et rom (innvendig) jf. skifertak, torvtak, spont...
  • dekke

    substantiv noe som dekker, etasjeskiller, klede, slør e.l. som innhyller noe, hylster av gummi som omgir luftslangen på bil-, sykkelhjul e.l. jf. asfaltdekke, betongdekke, grusdekke...
  • hud

    substantiv ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, jf. overhud, lærhud, underhud, (avflådd) hud med tilhørende hårdekke, skinn av større korthåret d...
  • kappe

    substantiv vidt, løstsittende plagg (ofte uten ermer, til dels med fastsydd hette) til å bære utenpå den egentlige drakten, særlig brukt utendørs eller som ...
  • smøre

    verb kline, stryke, gni (et bløtt stoff, især smør eller annet fettstoff) utover noe, i dekkende lag, lage, fremstille ved å stryke smør (og legge på...
  • utover

    preposisjon og adverb ut over, gjennom, ut over (og dekkende) (en overflate), i retning av og over, gjennom (fra et sentrum, utsiktspunkt e.l.), ut fra og nedover, fremover og gjennom (et nærmere ang...
  • vrenge

    verb vri (særlig munn, smil e.l.) ut av naturlig stilling (særlig som uttrykk for hån eller misnøye), skjevt, gjøre grimaser, gjenta (noe), ape (etter noen)...
  • kle

    verb gi, ta klær på, ta på seg klær, antrukket forsyne, holde med (de nødvendige) klær, overtrekke, dekke med (et lag av) klede, tøy, lær...
  • tynn

    adjektiv som har liten avstand mellom to motstående flater, som er av lett, fint (eller tynnslitt) materiale (som ikke varmer) motsatt tykk, som har liten diameter, lite tverrmål, ...
  • tykk

    adjektiv som har forholdsvis stor avstand mellom to motstående flater, som har (en bestemt) tykkelse, fremstilt av kraftig, ofte bløtt materiale, som består av, rommer mange...
  • legge

    verb få til å ligge på underlag, i beholder e.l., bringe (noen eller noe som har vært eller pleier å være opprett) i liggende stilling, med en langside ...
  • rett

    adjektiv som danner eller følger en linje uten krumning eller bøyning, som har rank, oppreist holdning motsatt krum; jf. loddrett, vannrett, trådrett, som følger, st...
  • ligge

    verb befinne seg (mer eller mindre) i horisontal stilling, bøye seg eller strekke seg utover eller fremover, befinne seg i sengen, holde sengen på grunn av sykdom, ha samlei...
  • åpen

    adjektiv som ikke er lukket igjen (med stengsel eller dekke), med dør(er) som ikke er lukket (eller låst), som mangler én eller flere vegger, ikke tildekket, lukket igjen, ...

Viser treff 1 til 84 av 84 totalt