Det Norske Akademis Ordbok

"den høyeste"

57 treff

  • empyreum

    substantiv den ytterste himmelsfære (ildhimmelen) hvor fiksstjernene sitter, Guds og de saliges bolig ...
  • maksimumstermometer

    substantiv termometer som viser den høyeste temperatur innenfor en viss tid til forskjell fra minimumstermometer ...
  • ambitus

    substantiv avstand mellom den høyeste og dypeste tonen i en melodi ...
  • poengsum

    substantiv sum av poeng ...
  • partifører

    substantiv fører, (øverste) leder for et politisk parti ...
  • jupitrinsk

    adjektiv høy, rak og stiv ...
  • omdreiningstall

    substantiv (tall som angir) omdreiningshastighet ...
  • sommertemperatur

    substantiv (gjennomsnitts)temperatur om sommeren ...
  • tegnekunst

    substantiv tegning som kunst ...
  • pair

    substantiv medlem av den høyeste klassen av adelsmenn, adelig medlem av overhuset jf. pairskammer ...
  • feltprestkorps

    substantiv korps, stab av feltprester tilknyttet militære avdelinger eller institusjoner ...
  • båndbredde

    substantiv differansen mellom den høyeste og laveste frekvensen som et signal består av eller som en overføringskanal kan slippe gjennom, jf. båndspektrum, datamengde...
  • prisklasse

    substantiv trinn på en skala av priser jf. klasse ...
  • basepolitikk

    substantiv politikk i spørsmålet om opprettelse av militære baser ...
  • høystbydende

    adjektiv som tilbyr å betale den høyeste pris for noe ...
  • sensualisere

    verb gjøre (mer) sensuell, sanselig ...
  • shaktisme

    substantiv (retning innenfor hinduismen som består i en) særlig tilbedelse, dyrking av Shakti, dvs. Gudinnen (den kvinnelige kraft og skaperevne) oppfattet som den høyeste gud...
  • diamantring

    substantiv ring besatt med diamant(er), stort utbrudd av lys som opptrer umiddelbart før og etter totaliteten under en solformørkelse ...
  • særmerkt

    adjektiv særpreget ...
  • jomfruolje

    substantiv kaldpresset olivenolje fra første pressing som gir den høyeste kvalitet ...
  • majordomus

    substantiv hushovmester ...
  • ollie

    substantiv hopp på skateboard som utføres ved å skyve én fot ned på brettets oppsvingende bakende og løfte brettet ytterligere med den andre foten for s&ar...
  • suveren

    substantiv person, instans som har den høyeste makten (eller uinnskrenket makt) til å styre, regjere ...
  • toppfolk

    substantiv personer i ledende stillinger eller posisjoner i en organisasjon, et fagområde, en virksomhet, personer med den høyeste fagkunnskap, kvalifikasjoner e.l. ...
  • æresgalleri

    substantiv sted som hyller personer som har gjort en særlig innsats på et bestemt område (f.eks. i form av portrettsamling med korte tekster knyttet til hver person) ...
  • konvertitt

    substantiv person som er gått over til en annen religion eller konfesjon jf. proselytt ...
  • barke

    verb behandle, garve (fiskegarn, seil. o.l.) med utkok av bark, ta barken av ...
  • buddha

    substantiv person som har oppnådd den høyeste form for oppvåkning, nemlig nirvana, og som regnes som åndelig autoritet og forbilde i buddhismen, jf. bodhisattva, figur ...
  • maksime

    substantiv subjektiv grunnsetning jf. prinsipp, imperativ ...
  • tarpeisk

    adjektiv det er ikke langt fra Kapitol til Den tarpeiske klippe ...
  • venerasjon

    substantiv ærbødighet ...
  • østlandsk

    adjektiv som gjelder, er typisk for Østlandet og østlendingene ...
  • desibel

    substantiv internasjonal enhet for lydreduksjon og for lydnivå; også vanlig brukt for å angi dempning av elektriske og optiske signaler, lik 0,1 bel (B) symbol dB ...
  • kulturarv

    substantiv kulturelle verdier som er overtatt fra tidligere generasjoner ...
  • kunnen

    substantiv det å kunne ...
  • lydighet

    substantiv det å være lydig ...
  • humanitet

    substantiv det å være human, menneskelig eller menneskevennlig ...
  • befalingsmann

    substantiv betrodd person (oppsynsmann, embetsmann e.l.) som har rett til å befale, gi kommandoer til både militær og sivil myndighet, person som har kommando til forskjell fr...
  • idioti

    substantiv dumhet, alvorligste form for psykisk utviklingshemning ...
  • introvert

    adjektiv innadvendt motsatt ekstrovert ...
  • kulminasjon

    substantiv det å kulminere, største eller laveste høyde på himmelen for himmellegeme i løpet av døgnet ...
  • utvokst

    adjektiv som har nådd det voksne individs form og størrelse, som har nådd full, anvendelig størrelse ...
  • mystikk

    substantiv filosofisk-religiøs retning som søker enhet med guddommen eller en intuitiv opplevelse av den høyeste sannhet, sans for det mystiske, (utilnærmelig, opph&...
  • overhøyde

    substantiv større høyde enn den vanlige, f.eks. den større høyde som ytre skinne eller veikant har i forhold til indre i kurver, bues høyde når den er st...
  • besyv

    substantiv trumf syv, den høyeste trumf i styrvolt, trumf ...
  • kviste

    verb hugge, skjære kvister av (tre), hugge, skjære av (kvist, bar) skyte kvister, merke (særlig vintervei, skiløype til fjells) med små kvister ...
  • sjelsevne

    substantiv sjelelig evne ...
  • tippe

    verb holde (på) som sannsynlig, delta i konkurranse hvor man, mot en pengemessig innsats, prøver å forutsi utfallet av bestemte (fotball)kamper og vinner et pengebel&os...
  • kunnskap

    substantiv kjennskap, viten (om noe) tilegnet viten, innsikt, forståelse, alt en person har lært og vet (i sin alminnelighet eller innen et visst område) kyndighet, dyktighet (...
  • sele

    substantiv rem, sett med remmer tilpasset kroppen på (trekk)dyr eller person til å dra, bære, holde fast noe med eller feste noe i, jf. babysele, baksele, bogtre, bukgjord, b&...
  • planet

    substantiv ikke-selvlysende, stort himmellegeme som beveger seg i lukket bane omkring en stjerne, panne ...
  • tippe

    verb skråstille (for å tømme), tømme (lass) ved hjelp av tipp bringe vekten over på én side, fra én side til en annen (og derved oppheve likev...
  • tjener

    substantiv person som er en underkastet, lydig, person som tilber, har underkastet seg Gud, særlig som (utvalgt) forkynner eller talsmann (patriark, profet, apostel, prest), person som tre...
  • prest

    substantiv person (ofte mann) som på vegne av et samfunn, en gruppe utfører kultiske handlinger, fungerer som mediator mellom de tilbedende og en guddom, kultisk leder, offerprest (...
  • stjerne

    substantiv fjernt himmellegeme som ser ut som en lysende prikk på natthimmelen, stjerne tenkt (opprinnelig etter astrologisk eller orientalsk oppfatning) som bestemmende for et menneskes l...
  • tumle

    verb gå, fare (til et bestemt sted) med tunge, ravende, vaklende skritt, bevegelser, gå, bevege seg usikkert, famlende, fare, styrte, rave (tilbake, ned, over ende), (plutselig...
  • herre

    substantiv mann av fornem stand eller av høy (verdslig eller geistlig) rang, Deres Majestet jf. sammensetninger som herremann, friherre, domherre, rådsherre, person (særlig ma...

Viser treff 1 til 57 av 57 totalt