Det Norske Akademis Ordbok

dovregubben

25 treff

  • menneskesans

    substantiv sans som er særegen for mennesker ...
  • dagblakk

    adjektiv blek eller bleket av dagslyset jf. blakk ...
  • valgspråksmerke

    substantiv valgspråk (som kjennemerke) ...
  • lysbar

    adjektiv bar, udekket og derfor utsatt for (dags)lys jf. vindbar ...
  • selvnoksomhet

    substantiv det å være selvnoksom ...
  • dovregubbe

    substantiv trollgubbe (som han skildres i «Peer Gynt»), selvgod og sneversynt nordmann som dyrker sin (nasjonale) egenart ...
  • dovrisk

    adjektiv som hører til hos Dovregubben eller er typisk for ham og hans undersåtter ...
  • toppfart

    substantiv høyeste (mulige) fart, maksimal fart, særlig for fremkomstmiddel eller idrettsutøver ...
  • gante

    verb fjase, flørte ...
  • stopp

    interjeksjon jf. stoppe ...
  • spir

    substantiv øverste spisse del av et tårn, jf. kirkespir, tårnspir, septer, jf. gullspir, kongespir, lang hårdusk lagt over pannen og bak høyre øre, (s&a...
  • plyndre

    verb tilegne seg (eiendeler) med vold og (krigs)makt, ta alt som finnes (på et bestemt sted), frata (noen) alt ...
  • linse

    substantiv ettårig plante i erteblomstfamilien med blekblå blomster og lysebrune belger, rundt, bikonvekst frø av denne planten, slike frø tillaget som rett vitenskapel...
  • narr

    substantiv komisk utkledd person som skal more folk, jf. hoffnarr, narraktig person, brikke eller kort i gnav ...
  • dybde

    substantiv avstand nedover, innover, avstand fra overflaten og nedover, sted, strøk som utgjør den dypeste, laveste del av noe, senkning karakteristisk trekk, egenskap, betydning (...
  • slenge

    verb (henge og) bevege seg løst, slapt, hit og dit, frem og tilbake, bevege seg slapt, tungt og halvt viljeløst, drive (uten bestemt mål eller hensikt) jf. dingle, bef...
  • øyne

    verb (så vidt) se, oppdage, se, skimte, ane (noe skjult, utilgjengelig), (kunne) se, finne (noe som man leter eller søker etter) se raskt på, følge med øy...
  • fortrolig

    adjektiv som betror seg, som gjerne snakker ut om sine tanker, som man betror seg til, person man betror seg til som vitner om åpenhet, konfidensiell jf. hemmelig ...
  • vinke

    verb blinke, gjøre viftende bevegelser med hånden eller armen (som tegn, signal), dirigere ved viftende bevegelser lokke ...
  • ramle

    verb larme, bråke (med gjentatt kraftig lyd), bevege seg (fremover eller nedover) med larm, støy, styrte, falle (plutselig og voldsomt), styrte sammen, gå til grunne (...
  • vis

    adjektiv klok og lærd, vis person, allvitende, som vitner om at noen forstår eller er informert om noe klok ...
  • hale

    substantiv bøyelig vedheng til bakenden på en dyrekropp, bakende, rumpe (på mennesker) jf. spord, stjert, noe som i form eller plassering minner om en hale, vedheng (hyssing m...
  • kne

    substantiv ledd som forbinder lårbenet og skinnebenet (hos mennesket), leddet som forbinder lårbenet og skinnebenet med den tilgrensende del av lårets overside hos en sittende...
  • krone

    substantiv ring- eller hjelmformet hodepryd av (edelt) metall brukt som symbol på makt og verdighet (av konge, dronning, keiser e.l.), ofte utformet som en takket ring og dekorert med edel...
  • år

    substantiv tiden Jorden bruker på et omløp omkring Solen (inndelt i tolv måneder, 52 uker og 365, i skuddår 366, dager), jf. måneår, solår, stjerne&ar...

Viser treff 1 til 25 av 25 totalt