Det Norske Akademis Ordbok

dreining

dreining 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dreiningen, dreininger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dreiningen
ubestemt form flertall
dreininger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dræi`niŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til dreie, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å dreie(s), særlig om den enkelte bevegelse
 | jf. vridning
EKSEMPEL
  • han gjorde en dreining med hodet
SITATER
  • Jordens dreining om sin axe
     (Christiania Intelligentssedler 09.10.1837/4)
  • min lette dreining på sveiven
     (Knut Faldbakken Bad boy 117 1988)
  • en dreining på kroppen
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)
2 
sving, bøyning (bort fra en tidligere retning)
SITATER
  • en drejning af vejen
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 292)
  • tre ganger tar korridoren nitti graders dreininger
     (Erlend Loe Fvonk LBK 2011)
3 
overført
 endret utvikling
; vending
EKSEMPEL
  • saken har tatt en ny dreining
SITATER
  • omkring Første Verdenskrig skjedde det en dreining fra kulturoptimisme til kulturpessimisme
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 26 1986)
  • en dreining mot mer bærekraftige investeringer og løsninger
     (I samspill med naturen 21 2024)