dumme
verb
MODERAT BOKMÅLdummet, dummet 
preteritum
dummet
perfektum partisipp
dummet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[do`m:ə]
BETYDNING OG BRUK
1
som s-verb (med inkoativ betydning)
dummes
foreldet, om øyne eller person
få redusert evne til å se klart
; bli svaksynt
SITATER
-
nu dummes mine øjne, og hånden vil ikke mere
-
hvis Orm ei dummes paa sit syn, kan du behøve blikkets lyn
1.1
dialektalt, om luft, lys, lyd
bli uklar, dunkel
2
refleksivt
UTTRYKK
dumme seg ut
| dumme seg
vise seg dum
; gjøre eller si noe dumt
-
være redd for å dumme seg ut
-
i hennes selskap kan jeg godt dumme meg
-
trå vannet jevnet og trutt, Knut! Du veit at du har dumma deg ut(Lillebjørn Nilsen Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen (2004) 101)| fra visen «Blues når du var 15»; jf. trå vannet
-
det siste Bakkevik vil er å dumme seg ut for damer
-
han hadde dummet seg skikkelig, dritt seg ut, han kjente han glødet i kinnene og på øra
3
transitivt
UTTRYKK
dumme ut
latterliggjøre
| jf. drite ut
-
TV2 bør finne hyggeligere måter å dumme ut folk på enn dette(Arbeiderbladet 04.10.1993/43)
-
pappa hadde dummet ut hele familien