Det Norske Akademis Ordbok

"dyrket mark"

26 treff

  • tørrlendt

    adjektiv som har tørr jordbunn ...
  • markflekk

    substantiv lite stykke (dyrket) mark jf. flekk, jordflekk ...
  • hønsehirse

    substantiv ettårig ugressplante i gressfamilien med forgrenede strå, ru, spisse blad og store, blanke frø vitenskapelig navn Echinochloa crus-galli ...
  • naturskade

    substantiv skade på natur, dyrket mark, bebyggelse osv. fremkalt av naturkrefter som jordskjelv, storm, flom, tørke, ras e.l., jf. naturkatastrofe, skade påført nature...
  • trebevokst

    adjektiv bevokst med trær ...
  • brunskogsnegl

    substantiv brun til rødbrun lungesnegl som kan gjøre stor skade i hager og på dyrket mark vitenskapelig navn Arion vulgaris ...
  • fjellmark

    substantiv fjellvidde jf. mark ...
  • kanadagås

    substantiv stor, opprinnelig nordamerikansk, gråbrun gås med svart hals og hvit kinnflekk vitenskapelig navn Branta canadensis ...
  • jordvanning

    substantiv det å vanne dyrket mark (ved hjelp av renner eller ledninger) ...
  • matjord

    substantiv jord fra det øvre laget på dyrket mark ...
  • påskoge

    verb etablere skog på område som tidligere har vært uten skog, f.eks. dyrket mark og beite ...
  • fugleskremsel

    substantiv figur som skal skremme fugler bort fra dyrket mark, klaprende innretning til å skremme fugler med stygt eller lurvete menneske ...
  • småbruk

    substantiv lite gårdsbruk jf. arbeiderbruk ...
  • føyke

    substantiv noe som fyker jf. skumføyke, snøføyke, støvføyke ...
  • nedbygge

    verb gradvis, trinnvis minske eller redusere (i omfang, rekkevidde), redusere, bygge (hus, vei, idrettsplass e.l.) på (tidligere dyrket mark, naturgrunn e.l.) ...
  • jorde

    substantiv avgrenset stykke dyrket mark ...
  • nytelse

    substantiv det å nyte, ha, høste, det å bruke(s), konsumere(s), det å nyte, føle intens velvære ...
  • ugress

    substantiv unyttig, skadelig, uønsket plante, jf. frøugress, uønsket element ...
  • avgang

    substantiv det å gå vekk (fra), bortgang det å utskilles eller tømmes ut (fra kroppen), jf. luftavgang, det å settes i gang og begynne å gå, det &ari...
  • åker

    substantiv dyrket mark, jf. kornåker, potetåker, nepeåker, dyrket jordstykke med det kornet eller de rotfruktene som vokser på det ...
  • asfalt

    substantiv brunt til svart tyktflytende eller fast mineralsk stoff, blanding av steinmateriale og et bituminøst bindemiddel, brukt til vei- og flyplassdekker, industrigulv o.a., bysivil...
  • dyrke

    verb ære og tilbe som hellig, føle stor (overstrømmende) ærefrykt, beundring og hengivenhet overfor jf. dyrkelse, bearbeide (jord) for å få vekster ti...
  • gård

    substantiv gjerde, jf. skjærgård, areal innhegnet, inngjerdet for et bestemt formål (især dyrking eller dyrehold), jf. urtegård, hønsegård, kirkeg&ar...
  • bygge

    verb ha sin bolig, sitt tilhold (på et sted), være til stede gjøre (et område) beboelig, befolket, konstruere (noe) fra grunnen av ved å sette sammen deler,...
  • hvile

    verb være i hvile, innta uanstrengt, liggende stilling (under hvile) la få hvile, ro, rekreere seg ligge begravet (og uforstyrret), ha, være (midlertidig) stanset, ligge...
  • ligge

    verb befinne seg (mer eller mindre) i horisontal stilling, bøye seg eller strekke seg utover eller fremover, befinne seg i sengen, holde sengen på grunn av sykdom, ha samlei...

Viser treff 1 til 26 av 26 totalt