ertete
adjektiv
MODERAT BOKMÅLertete 
flertall
ertete
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æ`rtətə]
VARIANTertet
BETYDNING OG BRUK
muntlig
som er tilbøyelig til å erte
; ertelysten
EKSEMPEL
-
være ertete av seg
SITATER
-
ellers syntes hun han nesten alltid var ertete, ironisk, overlegen – eller så var han sur
-
kabaretens tittellåt var «Åh, Sonja!», som er noe av det mest ertete han har skrevet(Ole Paus For en mann 217 2024)