europeer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; europeeren, europeere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
europeeren
ubestemt form flertall
europeere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æurope:´ər]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Europa med
suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1
person fra Europa
SITATER
-
en europæer vækker naturligvis opmærksomhed, når han viser sig her [i Egypt]
-
vi var fem européere ombord
-
reisene til Diaz, Columbus, Vespucci og Magellan forandret verdenskartet totalt og revolusjonerte europeernes verdensbilde(Else Marie Lingaas Vestens idéhistorie 2 16 2013)
-
det første møtet mellom europeere og urfolk i Sør-Amerika fant sted på en av øyene i Bahamas 12. oktober 1492(Hege Faust et al. Grunnbok i historie 169 2021)
2
innbygger av Europa (utenom Norge)
SITAT
-
europeere vet for lite om Norge(Aftenposten 09.03.1990/25/3)
3
litterært
person som i sin tankegang er preget av (vest)europeisk
kultur og av et friere livssyn
| jf. kosmopolitt
SITAT
-
han [Ivan Turgenjev] blev europæer, franskmand mindst lige meget som russer(Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger V 287)
4
person som er tilhenger av europeisk samarbeid (og integrasjon)
SITATER
-
våre fremste «europeere» fremholder at vi må vise større europeisk vilje
-
de danske sosialdemokraters «europeer» Per Hækkerup(Arbeiderbladet 1971/40/5/1)