Det Norske Akademis Ordbok

"få barn"

40 treff

  • by

    interjeksjon jf. byss ...
  • ubyrdig

    adjektiv som ikke kan få barn ...
  • engangsstønad

    substantiv stønad, offentlig økonomisk bidrag som blir gitt én gang ...
  • barnvei

    substantiv på barnveien ...
  • byssan

    interjeksjon ...
  • ubyrdighet

    substantiv det at en kvinne er ufruktbar, ikke kan få barn ...
  • visselulle

    interjeksjon ...
  • barneng

    substantiv det å (kunne) få eller ha barn ...
  • frodes

    verb vokse ...
  • partenogenese

    substantiv utvikling av eggcelle til fullvoksent individ uten befruktning, jomfrufødsel ...
  • ad nauseam

    adverb inntil vemmelse ...
  • reproduksjonsturisme

    substantiv det å reise utenlands for å få utført assistert befruktning ...
  • surrogati

    substantiv det å få barn ved hjelp av surrogatmor ...
  • strevsom

    adjektiv flittig og arbeidsom, møysom ...
  • kjønnsdrift

    substantiv biologisk og psykologisk drift som virker motiverende for seksuell aktivitet ...
  • påkrevet

    adjektiv nødvendig, tiltrengt og/eller sterkt ønskelig ...
  • sjansespill

    substantiv spill hvor utfallet helt eller i høy grad beror på tilfeldigheter, handling, virksomhet hvor utfallet i høy grad beror på tilfeldigheter (noe som medf&oslas...
  • surrogatmor

    substantiv kvinne som bærer frem et foster på vegne av en annen ...
  • fruktsommelig

    adjektiv som er med barn ...
  • meningsfylt

    adjektiv som det er mening, innhold, fornuft i, som (klart, tydelig) uttrykker, vitner om bestemte meninger eller holdninger ...
  • marsvin

    substantiv liten gnager i marsvinfamilien med korte ører og ben, holdt som kjæle- og forsøksdyr, vitenskapelig navn Cavia porcellus, fellesbetegnelse for små hvalarter...
  • podkast

    substantiv distribuering av lydfiler (eller videofiler) med program som lastes ned eller strømmes fra internett til en digital enhet, lydfil (eller videofil) med (samtale)program som spi...
  • realisere

    verb sette ut i livet, omsette i pengerselge og legge ned virksomhet ...
  • heterofil

    adjektiv som primært tiltrekkes emosjonelt og seksuelt av personer av motsatt kjønn, til forskjell fra homofil, som gjelder eller har sammenheng med (emosjonell og) seksuell tilt...
  • pupp

    substantiv kvinnebryst ...
  • stork

    substantiv svart og hvit fugl i storkefamilien med rødt nebb og lange, røde ben, vitenskapelig navn Ciconia ciconia, ...
  • mel

    substantiv pulverlignende masse av malte (knuste) kornfrø, belgfrukter eller (visse) rotfruktknoller, jf. gryn og sammensetninger som hvetemel, havremel, maismel, byggmel, ertemel, potet...
  • forbinde

    verb legge forbinding, bandasje om, binde, knytte sammen, danne bindeledd, mellomledd mellom (noe(n)) slutte seg sammen, binde, forplikte seg (til) forpliktende, som skylder takknemlighe...
  • skikke

    verb oppføre seg, passe seg, ordne seg, egnet, sende ...
  • baby

    substantiv spedbarn (opp til ettårsalderen), lite barn noe man selv har laget, er ansvarlig for, er sterkt opptatt av e.l., lite eksemplar, liten utgave, (kvinnelig) kjærestes&osla...
  • fortsette

    verb holde (et arbeid, en virksomhet e.l.) gående uten avbrytelse (regnet fra et nevnt eller underforstått tidspunkt), danne videreførelse, fortsettelse av, være e...
  • alder

    substantiv den tid noe (især et levende vesen) har vært til i, del, avsnitt, epoke av et menneskes levetid, (forholdsvis) høy alder, tidsrom jf. bronsealder, jernalder, ste...
  • velge

    verb bestemme seg for (blant to eller flere muligheter) og ta, følge, gjøre bruk av, fritt, etter egen lyst og smak (kunne) se seg ut, anta eller godta (blant flere mulighete...
  • barn

    substantiv (menneskers) avkom i første ledd, avkom i senere slektsledd person i første del av livet, fra fødsel til ungdom, person som er yngre enn en viss, ofte juridisk fa...
  • kne

    substantiv ledd som forbinder lårbenet og skinnebenet (hos mennesket), leddet som forbinder lårbenet og skinnebenet med den tilgrensende del av lårets overside hos en sittende...
  • sen

    adjektiv langsom, som venter lenge, ikke forhaster seg, som krever lang tid (og er møysommelig eller vanskelig) som lar (lenge) vente på seg, på et tidspunkt som ligger ette...
  • sammen

    adverb i fellesskap (i handling, virksomhet), i gjensidig kommunikasjon, i samliv, ekteskap i selskap, til møte, samling e.l. i, til flokk, gruppe e.l., i, til en (uordnet) masse, hau...
  • verb motta (til eie, som gave), motta som gjenytelse (ved bytte, salg eller som en rettighet), bli tildelt (karakter, vurdering) for faglig prestasjon (uten egen handling) motta, oppn&arin...
  • å

    subjunksjon; tradisjonelt: infinitivsmerke stilt umiddelbart foran infinitiv, ved to eller flere sideordnede infinitiver vanligvis stilt bare foran den første; også skilt fra infinitiv med et adverbialt uttrykk (...
  • sette

    verb bringe (person) til å sitte, innta sittende stilling, innta sittende stilling i en nærmere angitt hensikt, for å gå i gang med et arbeid e.l., ta plass (i sitt...

Viser treff 1 til 40 av 40 totalt