Det Norske Akademis Ordbok

førstefødte

17 treff

  • førstefødt

    adjektiv som er født først av søsken ...
  • boligkrise

    substantiv følbar, alvorlig mangel på boliger ...
  • sistefødt

    adjektiv som er født sist av søsken jf. førstefødt ...
  • førstefødsel

    substantiv det å være født som den første (sønn) blant flere søsken (med den rett som følger av det), første nedkomst ...
  • barneavdeling

    substantiv avdeling for barn ved forskjellige institusjoner, bl.a. sykehus og biblioteker ...
  • grøde

    substantiv høstingsutbytte, jf. avgrøde, verdifull frembringelse ...
  • førstegrøde

    substantiv grøde, avling som høstes inn først eller som er det første resultat av en dyrkning, det beste ...
  • jammerlig

    adjektiv sørgelig, elendig, ...
  • krybbe

    substantiv fôrkasse (f.eks. for hest eller storfe i stall eller fjøs), beholder e.l., innrettet som soveplass for lite barn institusjon hvor barn (av fattige familier eller fattige,...
  • svøpe

    verb legge i svøp, vikle, legge (tøy e.l.) (omkring), reive, stryke ...
  • drakt

    substantiv omgang, de klær man har på seg, antrekk (for kvinne) av jakke og skjørt (i samme stoff), antrekk til spesielt bruk jf. klesdrakt, dyrs hårdekke, fjærde...
  • påske

    substantiv jødisk fest (om våren) som feirer, markerer eksodus, utvandringen fra Egypt og dannelsen av et fritt jødisk folk, jødenes påskeoffer, påskelam k...
  • offer

    substantiv (materiell) gave som (gjennom kult) blir brakt, overgitt en guddom eller åndelig vesen, Jesu oppofrelse på korset (som siden reaktualiseres i kirkens sakramenter, isæ...
  • løse

    verb gjøre fri, løs (noe(n) som har vært festet, bundet e.l.), befri (fra fangenskap e.l.), slippe løs (noe som har vært holdt tilbake) (delvis) åpne...
  • kraft

    substantiv styrke (og sunnhet) (hos et levende vesen), (absolutt) åndelig eller sjelelig, moralsk styrke, forplantningsevne jf. energi, et stoffs evne til å virke på den m&arin...
  • kalle

    verb rope, nevne noens navn (for å få noen til å komme), (ved direkte henvendelse eller ved signal, bud, brev e.l.) be om å komme til seg eller til et bestemt sted...
  • øre

    substantiv organ for hørsel og likevektssans hos virveldyr, fellesbetegnelse for øregang, mellomøre og den indre del av høreorganet med hørenerven, evne (eller...

Viser treff 1 til 17 av 17 totalt