Det Norske Akademis Ordbok

faders

68 treff

  • brudgomsfest

    substantiv bryllupsfest ...
  • handelsvenn

    substantiv forretningsvenn jf. handel ...
  • enkegråt

    substantiv enkes gråt ...
  • farshus

    substantiv Gud faders hus jf. faderhus ...
  • bølgeråke

    substantiv bølgetopp jf. råke ...
  • løytnantsdager

    substantiv dager, tid da man var løytnant ...
  • gjenbelivne

    verb gi liv igjen ...
  • blodskamfødt

    adjektiv født som et resultat av blodskam ...
  • mødreland

    substantiv land hvor mor og hennes slekt har bodd ...
  • selvbeskuelse

    substantiv selvopptatt beskuelse av seg selv ...
  • moslem

    substantiv muslim, islam ...
  • slektseie

    substantiv en slekts eie ...
  • edensblomme

    substantiv blomst fra Eden jf. blomme ...
  • klippepynt

    substantiv fjellpynt jf. pynt ...
  • dødsværelse

    substantiv værelse hvor en person dør (eller befinner seg som død) ...
  • devovere

    verb innvie (noe) til en gud som gave, offer, ofre seg ...
  • æresgrav

    substantiv grav med monument e.l. til ære for de(n) avdøde jf. minnesmerke, æresmonument ...
  • grunnsetning

    substantiv setning som hverken kan bevises eller trenger bevis, rettesnor for handling ...
  • kvinnebur

    substantiv bur hvor kvinner oppholder seg jf. jomfrubur ...
  • opprinneligvis

    adverb i begynnelsen ...
  • lumskelig

    adverb på en lumsk måte ...
  • seerevne

    substantiv evne til å se inn i fremtiden eller til intuitivt å se en helhet eller sammenheng ...
  • årstall

    substantiv tall som angir år i tidsregning ...
  • hjemad

    adverb hjemover, til den boligen som er ens hjem, til hjemlandet til det himmelske hjem ...
  • rastdag

    substantiv hviledag på marsj, (fot)tur, reise ...
  • tilliggende

    adjektiv som ligger, grenser, støter opp til (noe), som hører inn under eller sammen med ...
  • ihvorvel

    subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon til tross for at ...
  • laban

    substantiv lømmel ...
  • tilsverge

    verb skaffe seg, tilvende seg ved (falsk) ed, love eller tilsi med ed ...
  • håndskrift

    substantiv håndskrevet skrift, til forskjell fra trykkskrift, skrift som er særegen for en person ...
  • nimbus

    substantiv regnsky, strålekrans i ikonografien som især omgir Gud Faders eller Kristi hode, strålende ære, berømmelse ...
  • setter

    substantiv person eller innretning som setter (noe), person som setter poteter, person som setter fiskeredskap, f.eks. line, i vann person som setter typer, gjør ferdig sats til trykning ...
  • kontentum

    substantiv (sammendrag eller sammenfatning av) innholdet av skriftlig fremstilling, dokument e.l., lydeffekt, lydkulisse til skuespill, film e.l., stemningsskapende omgivelse, lydbilde ...
  • staur

    substantiv stokk, stav av tynn trestamme tilspisset i den ene enden (rotenden), til å ramme ned i jorden til støtte eller feste, lignende spiss stang av (massivt) jern jf. gardstaur...
  • vunde

    substantiv sår, (Kristi) sår (på korset) sjelelig smerte, sorg ...
  • fekte

    verb kjempe, stride med eller uten våpen, kjempe med sverd eller lignende hugg- eller støtvåpen, jf. fekting, slå i luften (med armene, en stokk e.l.), tigge ...
  • lettsindig

    adjektiv som ikke tenker over eller bryr seg om følgene av sine handlinger, som vitner om eller er preget av tankeløshet, av mangel på alvor og ansvarsfølelse som ik...
  • overta

    verb tilegne seg eller bli ansvarlig for (noe som hittil har tilhørt en annen), fortsette (samtale etter en annens replikk), påta seg, innhente ...
  • knas

    substantiv tørr, sprø lyd (som) av noe som knekkes eller knuses, lite stykke av noe knust, knask ...
  • ryggrad

    substantiv søyle som dannes av ryggvirvlene og holder kroppen oppe hos virveldyr, fasthet i karakter, vilje, moral (i noens personlighet), noe som bærer byrdene eller utgjø...
  • blotte

    verb avdekke, avkle (for å vise frem), avdekke seg legge åpen for angrep (ved å fjerne noe som beskytter eller ved å unnlate å ta beskyttende forholdsregler),...
  • syndflod

    substantiv oversvømmelse som (ifølge 1 Mos 7–8) satte hele jorden under vann, og som utslettet menneskene (med unntak av Noah og hans familie) som straff for deres synder, st...
  • dugelig

    adjektiv (jevnt) dyktig, brukbar sværordentlig ...
  • lystig

    adjektiv munter, livlig, som er preget av, gir uttrykk for (og ser ut til å fremkalle) munterhet, munter livsglede, morskap livlig ...
  • religion

    substantiv (organisert) gudsdyrkelse, tro på, lære om, forhold til en eller flere guddommer, jf. kult, kultus, rite; jf. også verdensreligion, naturreligion, åpenbarings...
  • bevis

    substantiv faktum som fastslår gyldigheten av en påstand eller hypotese, eksempel, tilfelle som gir grunn til å trekke en (generell) slutning skriftlig bevitnelse jf. skolebevi...
  • forslå

    verb være tilstrekkelig, nok for å oppnå noe ...
  • trøst

    substantiv støtte, hjelp, støtte som religionen (og særlig overbevisningen om et evig liv), Gud eller Guds nåde gir (særlig i sorg, motgang) noe som gir fø...
  • arv

    substantiv arvet formue, biologisk overføring av fysiske og psykiske egenskaper fra generasjon til generasjon, noe som er overtatt fra eldre generasjoner det å arve(s) ...
  • ingenting

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: ubestemt pronomen ingen ting, jf. ting, lite ...
  • verne

    verb (forsøke å) gjøre trygg mot fare, skade, angrep, påkjenning e.l., være, danne vern, sikring, dekke, le e.l. (mot noe), ved lov beskytte (naturområ...
  • velsignet

    adjektiv som er velsignet (av Gud, guddom, høyere makt), fylt av guddommelig kraft og forjettelse, tilgodesett, som venter barn som fyller noen med, gir (dyp, nådefull, høy...
  • støv

    substantiv (lag av) lette, fine, tørre, nesten usynlige fnugg, partikler, tallrikt, mangfoldig avkom, livsfjern verdiløs (detalj)kunnskap, fint pulver (særlig av knust malm),...
  • minne

    substantiv evne til å minnes, huske, noe man husker, det som en avdød person står for og fremkaller erindringer om for ettertiden noe som minner om noe(n), fylt beger som bli...
  • bred

    adjektiv som har (stor) utstrekning til alle sider, som omfatter, dekker mye som har (den eller den) utstrekning til sidene, på tvers av lengde- eller høyderetning, som har (forh...
  • gård

    substantiv gjerde, jf. skjærgård, areal innhegnet, inngjerdet for et bestemt formål (især dyrking eller dyrehold), jf. urtegård, hønsegård, kirkeg&ar...
  • skygge

    substantiv ubelyst, mørkere felt begrenset av konturene av det som bryter lysstrømmen, sone, område hvor lyd eller annen bølgebevegelse ikke når frem (på g...
  • hus

    substantiv bygning (til en bestemt bruk), mindre bygning eller rom i bygning til en bestemt bruk (især til å huse husdyr), toalett, adskilt del av bygning eller fartøy, lokale...
  • ånde

    verb trekke luft inn gjennom munn eller nese og slippe den ut igjen, puste i (bestemte luftforhold), sende, presse luftstrøm ut av munnen, som frembringes ved at luften fra lungene ...
  • vilje

    substantiv bud, styrende kraft eller myndighet i en persons liv, (nasjons, samfunnsklasses, sosial gruppes) ønske, mening, krav (i en bestemt sak) (medfødt, naturlig) drivkraft, tr...
  • hos

    preposisjon, adverb i (et hus, en bolig, en husstand, et hjem til den/de som utfyllingen betegner), som hører til, er knyttet til, som fins i, på, i (noens sinn eller tanke), like ved, ved ...
  • fred

    substantiv tilstand uten krig eller urolighet, avtale om opphør av krig tilstand hvor en person nyter godt av samfunnets beskyttelse og ikke utsettes for (krigerske) angrep, sikkerhet for...
  • sted

    substantiv avgrenset område, plass (hvor noe befinner seg, foregår), rom, plass (med tanke på opphold, hvile e.l.), hus, bygning (med tilgrensende område) som bosted, (n...
  • leke

    verb delta i eller være beskjeftiget med underholdende (organisert eller spontan) aktivitet for fornøyelsens skyld, uten noe bestemt praktisk, nyttig formål, drive p&ari...
  • som

    subjunksjon likesom, i egenskap, form eller med rolle av, på samme (like tydelige, sterke) måte som, og hvordan, hvor, mens ...
  • ånd

    substantiv det som utgjør livet i et levende vesen, det som er knyttet til, gjelder (høyere) bevissthets- og tankeliv, det indre liv, grunnidé, grunnstemning, innerste vese...
  • dag

    substantiv tiden fra soloppgang til solnedgang, den lyse del av døgnet, tid av døgnet da man er virksom (ikke nødvendigvis sammenfallende med tiden mellom soloppgang og soln...
  • hånd

    substantiv ytterste (forreste) del av menneskers og apers forlem (arm) som (forbundet ved håndledd) går ut fra underarmen og ender i fingrene, arm, person jf. neve, person med eiersk...

Viser treff 1 til 68 av 68 totalt