Det Norske Akademis Ordbok

"falle seg"

4 treff

  • treffe

    verb (få til å) bevege seg i retning mot noe og berøre dette, få ram på, (under fart, bevegelse komme til å) støte, slå seg mot, tilst&osl...
  • falle

    verb bevege seg (ufrivillig) ovenfra og nedover, munne (ut i), ikke holde seg stående mellom nedslag og fallgrense, (plutselig) bevege seg, gli eller trekkes ned eller til siden, bli...
  • best

    adjektiv i høyeste grad tilfredsstillende og formålstjenlig, mest gagnlig, gunstig, mest skikket (til noe), utført med størst dyktighet med minst vanskelighet, mes...
  • komme

    verb nærme seg under bevegelse (sett fra den talendes eller de(n) omtaltes standpunkt), sette seg i bevegelse for å nærme seg eller følge (den talende eller den om...

Viser treff 1 til 4 av 4 totalt