Det Norske Akademis Ordbok

"faller på"

48 treff

  • belysningsstyrke

    substantiv lysfluks (lysmengde) som faller på en flate måles i lux ...
  • kveldsete

    substantiv tid fra mørket faller på til sengetid ...
  • skumringshimmel

    substantiv himmel mens mørket faller på ...
  • gravdugg

    substantiv dugg som faller på en grav ...
  • aftenskummer

    adjektiv halvmørk idet kvelden faller på jf. aftendunkel, aftenskumring ...
  • eksponeringsverdi

    substantiv mål for lysmengden som faller på bildebrikke (eller film) ved kombinasjon av lukkertid og blenderåpning ...
  • mørkefall

    substantiv det at mørket faller på ...
  • rødvinge

    substantiv rødvingetrost ...
  • fangstkvote

    substantiv kvote som faller på den enkelte deltager når det er inngått avtale om begrensning av fangst ...
  • evighetskalender

    substantiv kalender til beregning av hvilken ukedag en hvilken som helst dato faller på i hvilket som helst år i en lang rekke av år ...
  • galgenlatter

    substantiv latter som uttrykk for galgenhumor ...
  • kveldstid

    substantiv tid da kvelden faller på ...
  • slaglys

    substantiv sterkt lys som (plutselig) faller på noe, jf. slagskygge, strime, belte av sterkt lys som fremhever enkelte deler eller figurer (på maleri) ...
  • stamkneipe

    substantiv kneipe hvor man er stamgjest ...
  • vann-nøtt

    substantiv ettårig vannplante i kattehalefamilien med findelte undervannsblad, ruteformede flyteblad og stor, spiselig stenfrukt med fire horn vitenskapelig navn Trapa natans ...
  • skuddårsdag

    substantiv ekstra dag i et skuddår ...
  • geriljagruppe

    substantiv gruppe, avdeling av geriljasoldater ...
  • hårfall

    substantiv måte som (langt, hengende) hår faller på ...
  • helligdag

    substantiv dag som er bestemt til gudstjeneste og (ved lov) fastsatt som hviledag da vanlig hverdagsarbeid ikke må foregå (eller bare foregå i begrenset utstrekning), jf. s&os...
  • påskedag

    substantiv helligdag som faller på søndag, mandag (og i eldre tid også tirsdag) etter påskeaften, første påskedag ...
  • kveldsmørke

    substantiv mørke som faller på om kvelden ...
  • bruskork

    substantiv kork (skrukork eller flaskekapsel) som dekker åpningen på (brus)flaske jf. brus ...
  • litteraturkritiker

    substantiv bokanmelder jf. litteraturkritikk og litteraturanmelder ...
  • skruskøyte

    substantiv skøyte som festes til støvlen med skruer eller en skrueinnretning til forskjell fra remskøyte ...
  • sprotne

    verb gå opp i sømmene ...
  • snøkjerring

    substantiv figur laget av (kram) snø som skal forestille en kjerring, stor ball av kram snø jf. snømann, avtrykk man lager i snøen når man faller på ski, ...
  • brikke

    substantiv liten plate, plate eller tøystykke brukt som underlag for tallerken, drikkeglass, brødstykke o.a., jf. ølbrikke, liten figur, bit, del av puslespill, noe eller ...
  • steingrunn

    substantiv grunn av stein ...
  • urimelighet

    substantiv det å være urimelig, det å være urimelig, ufornuftigmeningsløst innfall eller påfunn ...
  • snømann

    substantiv figur laget av rullede baller av (kram) snø, avtrykk man lager i snøen når man faller på ski, jf. snøengel, sterkt tilsnødd person ...
  • skyming

    substantiv skumring ...
  • kultivere

    verb bearbeide (jord, landområde) til grobunn for kulturplanter, skog e.l., drive frem planter, foredle, utvikle en art i en bestemt retning søke å holde ved like, utvi...
  • sviske

    substantiv tørket plomme (av en av flere bestemte mørke, avlange sorter), brukt til mat, jf. katrineplomme, (pryl med) tamp med knute i enden med blykule i, brukt om bord i orlogs...
  • ringe

    verb sette ring på (især dyr), lage en ring i eller omkring (noe) med et redskap, skjære ringformet innsnitt i (barken på tre, for å få det til å...
  • ære

    verb tilbe, dyrke, vise ærefrykt, ærbødighet overfor (guddom, noe (guddommelig) opphøyet e.l.), holde i ære, respektere, berømme hedre ved utmerkels...
  • natt

    substantiv del av døgnet da det hverken er demring eller lys, da det er mørkt, den tid av døgnet da solen er under horisonten, natur uten dagslys, den tid av døgnet d...
  • myk

    adjektiv som gir etter for trykk, avdempet, mildt stemt til forskjell fra hard, bøyelig, smidig til forskjell fra stiv, som utføres varsomt, forsiktig, (mer eller mindre) friksjo...
  • falle

    verb bevege seg (ufrivillig) ovenfra og nedover, munne (ut i), ikke holde seg stående mellom nedslag og fallgrense, (plutselig) bevege seg, gli eller trekkes ned eller til siden, bli...
  • knapp

    substantiv rund(aktig) flat eller kuleformet gjenstand festet som avsluttende del på noe (oftest på toppen som pryd, forsiring), jf. flaggknapp, fløyknapp, masteknapp, rorkna...
  • utsette

    verb sette ut, sette (uønsket nyfødt barn) ut for at det skal dø, anbringe (barn, syk, vanskeligstilt) i fast opphold, pleie, sette (jaktbart vilt hentet fra andre ste...
  • gård

    substantiv gjerde, jf. skjærgård, areal innhegnet, inngjerdet for et bestemt formål (især dyrking eller dyrehold), jf. urtegård, hønsegård, kirkeg&ar...
  • fall

    substantiv det å falle, elvevann som faller ned fra større eller mindre høyde, bølge som bryter, sted hvor det har vært ras, utglidning, skred, firing av alle fa...
  • plass

    substantiv utvidet parti av en bys gatenett, frittliggende flatt område foran monumental bygning, åpent (innebygd) område som hører til en gård jf. torg, ubebygd a...
  • kjenne

    verb la (noen) få vite (noe), vite, vite om (tilstedeværelsen, eksistensen av noe, hvordan det forholder seg med noe e.l.), ha et personlig inntrykk av, vite av, gi rom for (i...
  • svart

    adjektiv som har en farge som (minner om) fargen på sot eller kull, fordi lysstrålene absorberes mer eller mindre fullstendig, (betegnelse for) deltager, side i sjakkspill, som har...
  • vill

    adjektiv som fører i ukjent (og farlig) retning, som ikke kan finne ut av, er i villrede om (noe) som lever fritt i naturen, som vokser fritt i naturen, forvillet, som lever i en naturt...
  • preposisjon, adverb med hensyn til, på grunn av, ved hjelp av, over, til, mot, med på, mot, med økt styrke, intensitet, med vedvarende innsats, med begynnende virkning, påsl&ari...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 48 av 48 totalt