Det Norske Akademis Ordbok

"ferdig til"

75 treff

  • bleketøy

    substantiv tøy lagt ut til bleking eller ferdig til å blekes ...
  • feltdyktig

    adjektiv egnet, ferdig til krigstjeneste ...
  • tilleggsplass

    substantiv plass (på mark eller is) hvor tømmer legges ferdig til merking og måling jf. tillegg ...
  • avseile

    verb seile av sted ...
  • ruseplass

    substantiv plass hvor motorene ruses før flyets avgang ...
  • leveringsferdig

    adjektiv ferdig til levering fra produsent til kjøper ...
  • foreldrerolle

    substantiv rolle som foreldre har i forhold til sine barn ...
  • blankål

    substantiv ål med svart rygg og sølvhvit, glinsende buk på det tidspunkt da den er ferdig til å vandre ut i havet jf. glassål, gulål ...
  • finkarde

    verb karde (ull) ferdig til å bil spunnet jf. fin ...
  • påhengs

    substantiv påhengsmotor ...
  • bybane

    substantiv bane i by, især lettbane ...
  • byggeklar

    adjektiv klar, ferdig til å bebygges eller bli bygget ...
  • koketid

    substantiv den tid en matvare skal koke for å bli ferdig til å spises ...
  • semesterstart

    substantiv tidspunkt for en halvårig undervisningstermins begynnelse ...
  • ferdigrett

    substantiv butikk-kjøpt matrett som er ferdig til å spises (eventuelt etter oppvarming) ...
  • ferdigattest

    substantiv attest fra bygningsmyndighetene for at et byggverk er ferdig til å tas i bruk ...
  • ferdiggress

    substantiv gresstorv (i ruller) ferdig til legging og bruk jf. ferdigplen ...
  • helfabrikat

    substantiv (foredlet) fabrikat, industrivare som er ferdig til bruk til forskjell fra halvfabrikat ...
  • veddeløpshest

    substantiv hest trenet og brukt til veddeløp, særlig til galoppløp jf. traverhest, traver, racer ...
  • pikeværelse

    substantiv jenteværelse, værelse beregnet til hushjelp, tjenestepike ...
  • stridshammer

    substantiv hammer brukt som våpen i strid, kamp ...
  • hunisk

    adjektiv som gjelder hunerne ...
  • opplage

    verb lage opp, lage ferdig (til forråd, til senere bruk e.l.), legge opp i lag, i stabel ...
  • tidsnød

    substantiv vanskelighet med å rekke noe, få noe ferdig til fastsatt tid jf. nød ...
  • latinbok

    substantiv bok med latinsk tekst ...
  • steketid

    substantiv den tid en matvare, matrett skal stekes for å bli ferdig til å spises ...
  • blek

    substantiv det å bleke(s), tøy som (er ferdig til å) blekes, blekeplass ...
  • legesenter

    substantiv hus hvor flere leger praktiserer ...
  • byggåker

    substantiv åker hvor det dyrkes bygg ...
  • gryteferdig

    adjektiv ferdig til å legges i gryten, klar til å brukes eller iverksettes ...
  • frikassé

    substantiv rett bestående av kokte kjøttstykker av høns, lam eller kalv og grønnsaker servert i lys saus ...
  • trykkeferdig

    adjektiv ferdig til å trykkes ...
  • utdebattere

    verb debattere ferdig, til ende ...
  • gryteklar

    adjektiv ferdig til å legges i gryten, klar til å brukes eller iverksettes ...
  • nyår

    substantiv det nye året, (tiden omkring) årsskifte jf. nyttår ...
  • snerp

    substantiv hår- eller børsteformet utvekst på ryggen av agn hos gress ...
  • drysseferdig

    adjektiv ferdig til å høstes ...
  • -ferdig

    sammensetningsledd ...
  • gjenbruksstasjon

    substantiv anlegg hvor sortert avfall leveres, til gjenvinning ...
  • utrøyke

    verb fordrive, drepe (utøy, smittestoff) ved røyking med kjemiske (desinfiserende) midler, røykt ferdig, til ende ...
  • armere

    verb væpne, utstyre (en festning eller et krigsskip) med skyts, ammunisjon, miner, torpedoer o.l., forsyne (et prosjektil, en mine, torpedo) med tennanordning avstive jf. armeringsst...
  • irettelegge

    verb legge (et dokument, forhold) frem i retten, gjøre ferdig (til behandling, diskusjon, avgjørelse e.l.) ...
  • bespottelse

    substantiv det å spotte, bespotte(s) jf. gudsbespottelse ...
  • døgngrad

    substantiv mål for planters vekstforhold eller for utviklingen av organisme (f.eks. klekketidspunkt for fiskeegg), mål for å beregne modning av viltkjøtt ...
  • uoppgjort

    adjektiv ikke oppgjort, jf. gjøre opp, som ikke er sammenbuntet, oppgjort, som ikke er kvistet og barket, jf. gjøre opp tømmer, som ikke er oppveid og/eller satt sammen...
  • kisteferdig

    adjektiv snart død (og ferdig til å legges i kiste), som (snart) ikke lenger eksisterer eller gjelder ...
  • frys

    substantiv det å fryse(s), særlig nedfrysning (av matvarer), fryserom eller dypfryser, (øyeblikkelig) stansing av utvikling og fastholding av tilstand ...
  • hokus pokus

    interjeksjon hokus pokus filiokus ...
  • takende

    adjektiv ferdig til å tas, akseptabel ...
  • parat

    adjektiv ferdig til å gå i gang, ferdig til å brukes, til å settes i gang, villig (til) ...
  • sankthans

    substantiv merkedag, festdag for midtsommer 23. juni, opprinnelig våkenatten før kirkefesten til minne om døperen Johannes 24. juni jf. jonsok og sankthansdag ...
  • lysløype

    substantiv skiløype med elektrisk lysanlegg ...
  • etterse

    verb forsøke å få greie på noe eller bli overbevist om noe ved selvsyn, kontrollere (noe) for å påse at det er i orden, ferdig til bruk e.l. (og utbed...
  • belage

    verb belage seg på være belaget på ...
  • lave

    verb henge ned (fra noe) i stor mengde, ferdig til å drysse ned, drysse, falle tett, være rikelig behengt ...
  • rådighet

    substantiv det å være rådig ...
  • re

    verb gjøre (seng, leie) i orden, ferdig til bruk (ved å ordne, legge på sengeklær), gre, gjøre i stand ...
  • tillegg

    substantiv det å legge(s) til, noe som legges til, som ytes eller kreves ut over det opprinnelige, fastsatte eller normale, tilføyelse til muntlig eller skrevet ytring, til dokumen...
  • tilrettelegge

    verb legge til rette (for noe), bane vei, (for) gjøre ferdig til behandling, diskusjon e.l., fremstille forberede (og gjennomføre)gjøre forarbeidet (til scoring) ...
  • ferdig

    adjektiv som har avsluttet forberedelsene og kan ta fatt, som har avsluttet en handling, et gjøremål e.l., som ikke lenger kan utrette noe og må gi opp jf. -ferdig, klar, so...
  • beskikke

    verb bringe i orden, (forut)bestemme, tildele oppnevne (til), oppnevne, utpeke (til et verv) til forskjell fra utnevne, ved stevnevitne gi (noen) en meddelelse i form av kunngjørin...
  • tillegge

    verb legge til, legge til (som økning, utvidelse), tilføye (ord, ytring) tildele, (mene å) ha å takke for eller gi skylden for, gi uttrykk for at noen har en bes...
  • aksle

    verb ta (noe) på eller om skulderen, bære (ansvaret for) utføre ved hjelp av akslenerette seg opp, presse seg frem ved å støte med skuldrene ...
  • rede

    adjektiv klar, (beredt, parat og) villig klar, ferdig (til å tas i bruk) som finnes, er til stede ...
  • berede

    verb bearbeide, gjøre i stand, ferdig (til å tas i bruk e.l.) bringe til veie, forberedebringe (seg), komme i en (til en religiøs handling) egnet (åndelig) tils...
  • flere

    adjektiv som er til stede i større antall (enn noe som det, uttrykt eller underforstått, blir sammenlignet med), som kommer til utover det man har, det som allerede er nevnt e.l....
  • snøre

    verb dra, trekke (tett) sammen, bruke korsett (snøreliv) eller svært trange og tettsittende klær for å virke slank eller for å få pen figur, binde pres...
  • fall

    substantiv det å falle, elvevann som faller ned fra større eller mindre høyde, bølge som bryter, sted hvor det har vært ras, utglidning, skred, firing av alle fa...
  • by

    verb gi (noen) befaling (om noe), befalende, ha makt og myndighet (over), oppfordre til jf. påby, fremføre (en hilsen), sette frem, melde seg, gi tilby (en sum penger for noe...
  • åpen

    adjektiv som ikke er lukket igjen (med stengsel eller dekke), med dør(er) som ikke er lukket (eller låst), som mangler én eller flere vegger, ikke tildekket, lukket igjen, ...
  • bryte

    verb brekke løs (noe), oppstykket gi (en rett linje, en flate, lysstråler, elektromagnetiske bølger) en (eller flere) ny(e) retning(er), slik at denne (disse) danner en...
  • sette

    verb bringe (person) til å sitte, innta sittende stilling, innta sittende stilling i en nærmere angitt hensikt, for å gå i gang med et arbeid e.l., ta plass (i sitt...
  • hånd

    substantiv ytterste (forreste) del av menneskers og apers forlem (arm) som (forbundet ved håndledd) går ut fra underarmen og ender i fingrene, arm, person jf. neve, person med eiersk...
  • adverb på den måte, så som, og så videre, og så fremdeles så gud, så menn, så min santenslik som forholdene er, under alle omstendigheter s...
  • ta

    verb legge hånden eller fingrene (på), komme i, få berøring med, lande på, ha virkning sette seg i bevegelse, legge hånden (hendene, fingrene) omkring...

Viser treff 1 til 75 av 75 totalt