Det Norske Akademis Ordbok

"fikk lov til"

21 treff

  • trimsykkel

    substantiv ergometersykkel ...
  • frikastlinje

    substantiv stiplet linje tre meter utenfor målfeltlinjen på en håndballbane, som markerer minste tillatte avstand for frikast til laget som angriper ...
  • fuglefløyte

    substantiv fløyte som imiterer fuglelyder, især brukt under jakt ...
  • finfil

    substantiv fil til finarbeid ...
  • bobsveis

    substantiv bob jf. sveis ...
  • festskrift

    substantiv skrift, bok utgitt til ære for person eller institusjon, til minne om en begivenhet e.l. (og oftest med bidrag av forskjellige forfattere) ...
  • mødrehygienekontor

    substantiv offentlig kontor som gir seksualopplysning og veiledning i spedbarnsstell ...
  • smiebelg

    substantiv blåsebelg i smie ...
  • trimmer

    substantiv person som trimmer, fordeler last i skip, på fly, jf. kulltrimmer, person som har oppsyn med, ansvar for å holde, bringe noe i orden, jf. trimme, lanternetrimmer, maskin...
  • motstanderlag

    substantiv lag som man konkurrerer, kjemper mot ...
  • sappør

    substantiv menig ingeniørsoldat som især anlegger løpegraver og skanser under beleiringskrig ...
  • hopper

    substantiv person som driver med hopping (som idrett), skihopper jf. høydehopper, lengdehopper, skihopper, fallskjermhopper, jf. bladhopper ...
  • kvinnebevegelse

    substantiv strømning, bevegelse som arbeider for kvinnefrigjøring og har likestilling mellom kjønnene som mål ...
  • kruttkjerring

    substantiv liten fyrverkeriartikkel som freser og spretter, jf. knallbongbong; pappkanon, person som farer lett opp, men ikke er langsint jf. krutt-tønne ...
  • platityde

    substantiv plump, flau uttrykksmåte eller bemerkning ...
  • prosedere

    verb (på vegne av en part) fremlegge en sak for retten, bruke som (hoved)argument ...
  • utørst

    adjektiv som ikke (lenger) er tørst ...
  • vinge

    verb gjøre bruk av sine vinger, bane seg vei ved hjelp av vinger utstyre, forsyne med vinger (slik at man kan bevege seg raskere) jf. bevinget ...
  • forutsetning

    substantiv det å forutsette, noe man forutsetter, antar som gitt, postulat, omstendighet, betingelse som ligger til grunn for eller muliggjør noe ...
  • krasje

    verb kjøre til vrak, forstyrre, ødelegge (tilstelning) ved å komme ubuden og lage bråk styrte, kollidere (med), kollidere slutte å virke, sluknesove over ...
  • lav

    adjektiv som har (forholdsvis) liten utstrekning oppover (i loddrett retning), til forskjell fra høy, som befinner seg langt nede, i liten høyde (over noe), langt fra vinden til...

Viser treff 1 til 21 av 21 totalt