Det Norske Akademis Ordbok

finnmarksvidda

66 treff

  • flein

    substantiv bar flekk ...
  • gullholdig

    adjektiv som inneholder gull ...
  • lettføtt

    adjektiv lettfotet ...
  • tørrbrisk

    substantiv tørr, tørket brisk ...
  • halvbue

    substantiv halvsirkel ...
  • skogvarme

    substantiv skogbrann ...
  • tyrivarme

    substantiv ild, bål av tyrived ...
  • jamdøger

    substantiv helt døgn (24 timer) ...
  • krimsjuk

    adjektiv forkjølet ...
  • fleinskallet

    adjektiv skallet (på forsiden av skallen, mellom pannen og issen) jf. flintskallet ...
  • helårsvei

    substantiv vei som holdes åpen hele året ...
  • langragget

    adjektiv som har langt ragg ...
  • rak

    substantiv veke i (talg)lys, garn som rak lages av ...
  • grenete

    adjektiv som har mange grener ...
  • bjørkelegg

    substantiv (nederste del av) bjørkestamme jf. legg ...
  • endereise

    verb reise på ende ...
  • matstelle

    verb lage seg mat ...
  • befordringsmiddel

    substantiv kjøretøy, fartøy brukt til transport, frakt ...
  • vappus

    substantiv (samisk) kjentmann, veiviser ...
  • hål

    adjektiv glatt jf. hålke ...
  • reinkjøtt

    substantiv kjøtt av rein ...
  • kulten

    adjektiv tykkfallen, lubben og kraftig ...
  • barskog

    substantiv skog hvor bartrær er dominerende treslag ...
  • kaffekok

    substantiv koking av kaffe, en mils vei jf. rast ...
  • strylle

    substantiv rull, kremmerhus, krumkake ...
  • teltduk

    substantiv duk, stoff som telt er laget av ...
  • tilsvare

    verb svare til ...
  • kverve

    verb svinge, svirre rundt, komme av syne ...
  • rein

    substantiv gressgrodd kant langs åker, smal forhøyning jf. grusrein ...
  • utmål

    substantiv lovlig oppmålt, avgrenset område hvor person eller firma har enerett til bergverksdrift, oljeboring e.l., område oppmålt til nydyrking ...
  • jevndøgn

    substantiv de to døgn i året da solen overalt på jorden står opp i østpunktet og går ned i vestpunktet og dag og natt er like lange, jf. vårjevnd&osl...
  • overbeite

    verb beite så mye på ett sted at beiteplantene ikke klarer å fornye seg ...
  • fremmedbok

    substantiv bok hvor besøkende skriver seg inn ...
  • tamrein

    substantiv rein holdt som husdyr ...
  • skjønnskrift

    substantiv skrift, håndskrift hvor det er lagt vekt på vakre og sirlige bokstaver, skrivning, skriveøvelse hvor man etterstreber skjønnskrift ...
  • vike

    verb styre, lede (særlig hest) til siden, vigge ...
  • rein

    substantiv klovdyr i hjortefamilien med brungrå rygg og side, lys underside og gevir hos begge kjønn vitenskapelig navn Rangifer tarandus ...
  • vaskepanne

    substantiv panne (stor, vid kjele med flat bunn) til koking av vasketøy, panne, fat, flat skål brukt ved gullvasking ...
  • permafrost

    substantiv det at bakken, grunnen (ned til store dyp) er frosset året rundt ...
  • dagslys

    substantiv lys som når jordoverflaten når solen står over horisonten, åpenhet ...
  • ende

    adverb rett ...
  • benrad

    substantiv skjelett, radmager person, skjelett av en død ...
  • fyrstikk

    substantiv pinne av tre eller kartong, med hode som blir antent ved stryking mot en riveflate jf. sikkerhetsfyrstikk, svovelstikke, voksfyrstikk, fosforfyrstikk ...
  • ødemark

    substantiv land som er øde og ubebygd jf. utmark ...
  • rispe

    verb rive risp, rift, flenge (i), lage en lysende stripe, tegne (bokstav, figur) med et skjærende redskap (i noe), rive (risp, flenge, hull), ødelegge rive, stryke (noe) av, ...
  • karve

    verb skjære, grave innsnitt eller fordypninger, figurer (med kniv eller lignende redskap), jf. karveskurd, karvestokk, skjære opp (særlig tobakk) i smale strimler eller ...
  • mark

    substantiv vektenhet som tilsvarer 1/4 kg, vektenhet for edelt metall brukt som betalingsmiddel tidligere norsk myntenhet som i norrøn tid tilsvarte 8 øre (24 ørtuger, 240 p...
  • senn

    i/om senn, best i senn, smått i senn, smått om senn ...
  • legg

    substantiv del av ben mellom kne og ankel, jf. leggmuskel, skarplegg, del av klesplagg (særlig av strømpe, støvel) som dekker området fra foten opp til kneet, jf. sam...
  • sulten

    adjektiv som kjenner sult, føler (sterk) trang til mat, som skyldes sult lysten ...
  • hug

    substantiv sinn, jf. hu, lyst, jf. hu, tilbøyelighet, forvarsel ...
  • ete

    verb sette til livs, sette til livs, spise mye, grådig, sette over styr, ødelegge (for seg, noen) ved overdådighet i matveien fortære ...
  • bitte

    adverb ...
  • ringe

    verb sette ring på (især dyr), lage en ring i eller omkring (noe) med et redskap, skjære ringformet innsnitt i (barken på tre, for å få det til å...
  • tull

    substantiv ring, (spill til en) slags kort dans (liten rund, valseformet) tott av ull, som dannes ved kardingen, (opptrevlet, raggete) skydott, tåkedott noe som er tullet, rullet, ballet s...
  • vidde

    substantiv det å være vid eller rommelig, rommelighet til forskjell fra sidde; jf. livvidde, brystvidde, hoftevidde, omfang, stor eller vid horisont, synskrets, utsyn, omfang (av beg...
  • dott

    substantiv (løsrevet, ofte sammenballet, sammenfiltret) mindre mengde (håndfull e.l.) av et løst og lett stoff, mindre mengde av et slikt stoff brukt til et bestemt form&arin...
  • skrik

    substantiv det å skrike, hyle, jf. hyl, vræl og sammensetninger som fugleskrik, ravneskrik, ugleskrik, det å skrike, gråte hørbart, jf. ungeskrik, det å sk...
  • vaske

    verb gjøre ren (med vann eller annen væske og rengjøringsmiddel), skylle over og rense, rense (på en bestemt måte, med en bestemt kvalitet), fjerne (ved &a...
  • føde

    verb sette barn, avkom til verden, sette til verden, komme ut gjennom fødselskanalen, ha (noe) i seg som medfødt talent, som etter sin natur har visse egenskaper, passer til ...
  • varme

    substantiv det at noe har (forholdsvis) høy temperatur, er varmt, varme støk, farvann, temperatur (som stekeovn, kokeplate e.l. innstilles på), system, innretning til å...
  • verb opphøre å leve, miste et liv, miste livet, visne, dovne av, jf. sove, opphøre, slutte å virke bli (evig) fortapt, oppgi alle naturlige livsbegjær,...
  • krone

    substantiv ring- eller hjelmformet hodepryd av (edelt) metall brukt som symbol på makt og verdighet (av konge, dronning, keiser e.l.), ofte utformet som en takket ring og dekorert med edel...
  • hver

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: ubestemt pronomen med betydningsverdi nær samtlige, all, enhver ...
  • viss

    adjektiv som er helt sikker (på) eller overbevist (om noe), motsatt uviss, som man kan ha fast og urokkelig tillit til, som man er eller føler seg sikker på å få...
  • dag

    substantiv tiden fra soloppgang til solnedgang, den lyse del av døgnet, tid av døgnet da man er virksom (ikke nødvendigvis sammenfallende med tiden mellom soloppgang og soln...

Viser treff 1 til 66 av 66 totalt