Det Norske Akademis Ordbok

"foreta seg"

66 treff

  • handledyktig

    adjektiv som har evne og vilje til å handle, foreta seg noe ...
  • blegg

    adverb blegg fast ...
  • foreta

    verb iverksette, ta seg til ...
  • handletrang

    substantiv trang til å handle, foreta seg noe jf. virketrang ...
  • menneskeflokk

    substantiv flokk av mennesker (som er samlet på et sted, eller beveger seg i samme retning) ...
  • indolens

    substantiv det å være indolent ...
  • kontorluft

    substantiv luft, atmosfære som man lever i på et kontor ...
  • ubesluttsom

    adjektiv som har vanskelig for å ta en beslutning ...
  • utilbøyelig

    adjektiv som ikke er tilbøyelig (til å gjøre, foreta seg noe) jf. uvillig ...
  • polo

    substantiv ballspill som spilles til hest, med fire spillere med lange køller på hvert lag ...
  • vegring

    substantiv det å vegre (seg) ...
  • avvente

    verb vente (med å foreta seg noe) inntil noe er bestemt eller klarlagt ...
  • forkontor

    substantiv kontor foran et annet større (sjefs)kontor, personer som arbeider på et forkontor, det arbeidet som blir utført på et forkontor ...
  • fremtidsrettet

    adjektiv som er innrettet på, tilpasset forhold og behov i fremtiden ...
  • hvilepute

    substantiv noe som blir brukt som hjemmel eller unnskyldning for ikke å foreta seg noe, gripe inn e.l. ...
  • tillatelse

    substantiv (muntlig eller skriftlig uttalelse som gir) frihet til å foreta seg noe jf. innreisetillatelse, utreisetillatelse ...
  • lystreise

    substantiv reise man foretar seg for fornøyelsens skyld ...
  • sovepute

    substantiv (hode)pute til å hvile på under søvn, noe som blir brukt som hjemmel eller unnskyldning for ikke å foreta seg noe, gripe inn e.l. ...
  • vondskap

    substantiv ondt sinnelag, ond handling, noe ondt ...
  • bed

    substantiv oppspadd (lite) felt hvor noe dyrkes jf. seng ...
  • avreagere

    verb kvitte seg med negative følelser som anspenthet, irritasjon, innestengt sinne (ved å foreta seg noe), føre, lede til avløp for (innestengte følelser...
  • prøveballong

    substantiv liten ballong som slippes opp for å kontrollere vindforhold før oppsending av værballong, uttalelse, tiltak som har til hensikt å sondere stemningen, slik at...
  • beføyelse

    substantiv (det å ha) grunn og rett (til å gjøre, mene noe), rett, rettighet (især til å råde, bestemme på et visst område, eller til å fo...
  • dank

    substantiv ørkesløst driveri ...
  • dummepeter

    substantiv sirkusklovn, dumrian ...
  • dy

    verb la være jf. bare seg ...
  • formidle

    verb være, danne, utgjøre mellomledd i, viderebringe (f.eks. kunnskap eller erfaring) til et publikum, gjengi (noe abstrakt eller komplisert) i en enkel og pedagogisk form f&...
  • avskrekke

    verb virke skremmende på, skremme bort, skremme (fra å foreta seg noe), (ved å disponere over massive, kjernefysiske våpen) skremme, avholde (en mulig aggressor) f...
  • cruise

    verb seile i cruise (på), reise på cruise kjøre frem og tilbake, søke seksualpartner på offentlig sted (egentlig ved å streife om) bevege seg, kj&osla...
  • vågal

    adjektiv som har mot til å foreta seg noe farlig, forbundet med fare eller risikopå grensen til det usømmelige ...
  • forkvakle

    verb ødelegge virkningen (av), jf. forkludre, gjøre (en person) uskikket for livet, forskrudd og underligforskrudd ...
  • overlegge

    verb legge over, tenke igjennom (noe man skal til å foreta seg), bli enige om, som skjer (planlagt, kalkulert) med hensikt, forsett ...
  • sjenere

    verb plage, være til ubehag, besvær, uleilighet, forstyrrelse e.l., av hensyn til god tone, av finfølelse, beskjedenhet e.l. vike tilbake (for å gjøre, for...
  • sivil

    adjektiv som ikke gjelder militæret, ikke uniformert motsatt militær, borgerlig motsatt kriminal, kriminell ...
  • uvedkommende

    adjektiv som ikke er av interesse eller betydning (for noe(n)), som (i en viss sammenheng eller situasjon) ikke (rettelig) hører med, ikke har betydning eller interesse jf. likegyldig, ...
  • romstere

    verb skape uorden og forvirring, flytte seg omkring eller foreta seg noe med skrammel og larm, mase, tumle (med noe), opptre påtrengende ...
  • gjerde

    substantiv beskyttende, sperrende sprinkelverk eller vegg (f.eks. av planker, netting eller stein) som omgir et stykke jord, særlig en jordeiendom med hus, noe som skaper, markerer skille,...
  • pute

    substantiv fylt eller stoppet tøy- eller skinnpose, oftest firkantet, hodepute jf. ryggpute og sofapute, stoppet gjenstand av tøy eller skinn brukt til å lette trykk, jf. se...
  • bestille

    verb treffe avtale om ytelse av (noe) mot betaling, gjøre ...
  • subbe

    verb (raskt, uvørent) sope, feie, feie, stryke (mot, over), fyke, feie, fare (til et bestemt sted) gå, bevege seg tungt og besværlig, (besværlig, møysommeli...
  • ørkesløs

    adjektiv uvirksom, som (ved en bestemt anledning) ikke riktig vet, skjønner hva man skal gjøre, foreta seg, finne på som ikke tjener noen hensikt ...
  • handle

    verb handle medvære virksom, aktiv, oppføre seg jf. handlekraftig, handle om, det handler omkjøpslå, drive handelsvirksomhet, kjøp og salg av varer (som...
  • reagere

    verb handle, bevege seg, forandre seg, utvise endring i sinnstilstand som følge av (fysisk eller psykisk) påvirkning, uvilkårlig, automatisk vise forandring, gjør...
  • skvette

    verb sprutes, spres til værs eller til siden (i små mengder), sprute, spre (væske) i tynne stråler eller små mengder sprette, (plutselig) sette seg i bevegels...
  • langsom

    adjektiv som foregår eller utføres med lav hastighet, som bruker lang tid på å reagere, handle eller utføre en oppgave, svak, treg, som venter lenge med å...
  • gjøre

    verb lage, ha naturlig uttømmelse, særlig avføring, fremstille (en viss figur), gestalte volde, berede, skaffe, få i stand, fremkalle, bevirke (noe), ordne, bel&o...
  • frihet

    substantiv det å være fri borger (med fulle sosiale og politiske rettigheter), det å være nasjonalt fri, nasjonalt selvstendig, det å være demokratisk, ha fri...
  • ro

    substantiv det å ikke bevege seg, hvile for å sove, det å dø (tilstand av) frihet for forstyrrelser (som støy, snakk, besøk, andre gjøremål e....
  • finger

    substantiv en(hver) av de ytterste delene av menneskehånden, jf. tommelfinger, pekefinger, langfinger, ringfinger, lillefinger, fellesbetegnelse for de ytterste delene av forlemmene hos a...
  • frem

    adverb i retning forover i tid, fremme by frem noe, komme frem med se frem- ...
  • ild

    substantiv flamme(r) som oppstår når noe forbrenner ved høy temperatur, jf. brann, brennende eller glødende stykke, masse, stråle, strøm e.l., jf. lynild...
  • late

    verb slippe, jf. etterlate, måtte gi slipp på, innrømme, la være å gjøre, ytre, gi inntrykk av (å være), ha utseende av (å v&ae...
  • plass

    substantiv utvidet parti av en bys gatenett, frittliggende flatt område foran monumental bygning, åpent (innebygd) område som hører til en gård jf. torg, ubebygd a...
  • hånd

    substantiv ytterste (forreste) del av menneskers og apers forlem (arm) som (forbundet ved håndledd) går ut fra underarmen og ender i fingrene, arm, person jf. neve, person med eiersk...
  • holde

    verb ha tak eller grep om (med hendene, griperedskap e.l.) (slik at det som gripes, forblir i samme stilling i forhold til den som griper), ha tak eller grep om noe(n) slik at det, den som...
  • ære

    substantiv tilstand av fortjent og anerkjent beundring og respekt; fremragende, ypperlig, opphøyet omdømme, opphøyet majestet, herlighet (som omgir Gud, hans navn eller Kris...
  • sitte

    verb være i hvilestilling med bakdelen mot et underlag og overkroppen oppreist, stå rolig til forskjell fra ligge eller stå, være i nevnte stilling på ridedyr...
  • henge

    verb feste (noe) på, til (noe), ta livet av, henrette ved kvelning i et rep som er festet i galge e.l., (gripe tak i og) holde seg (i), knytte, føye til være festet (ha ...
  • skulle

    verb (modalt hjelpeverb) være forpliktet til, være pålagt, tilsvarer oftest burde, være (skjebne)bestemt til, være nødt til være i ferd med (særlig som f&o...
  • en

    determinativ (kvantor), pronomen hvilken som helst, enhver (av den art eller gruppe som substantivet betegner) jf. cirka, omtrent ...
  • falle

    verb bevege seg (ufrivillig) ovenfra og nedover, munne (ut i), ikke holde seg stående mellom nedslag og fallgrense, (plutselig) bevege seg, gli eller trekkes ned eller til siden, bli...
  • ut

    adverb, preposisjon fritt, vekk fra det som er riktig, moralsk e.l., ute, fra det indre av noe og gjennom, til utløpet av et nevnt tidsrom, ...
  • se

    verb gjennom øyet motta inntrykk av, ha, være utrustet med evne til å motta synsfornemmelser gjennom øyet, bli var, legge (positivt) merke til (noen), være ...
  • for

    preposisjon, adverb, konjunksjon foran, i forhold til, i forhold til, i en grad som overstiger det normale, passende eller rimelige jf. ti og fordi ...
  • ta

    verb legge hånden eller fingrene (på), komme i, få berøring med, lande på, ha virkning sette seg i bevegelse, legge hånden (hendene, fingrene) omkring...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 66 av 66 totalt