forhindring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forhindringen, forhindringer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forhindringen
ubestemt form flertall
forhindringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårhi´ndriŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å forhindre(s)
2
noe som hindrer eller skaper forstyrrelse, forsinkelse
SITATER
-
her [i Norge] er forhindringer i trafiken paa alle kanter
-
vi [hadde] belaga oss på forhindringer og spurt oss selv hva vi skulle gjøre om brua var bevokta