Det Norske Akademis Ordbok

"forsvare seg"

46 treff

  • dekkstilling

    substantiv stilling hvor man kan forsvare seg ...
  • håndverge

    substantiv håndvåpen (til å forsvare seg med) ...
  • vergeskade

    substantiv skade som er oppstått idet en angrepet person har forsøkt å verge, forsvare seg ...
  • pissemaur

    substantiv fellesbetegnelse for maur som sprøyter ut maursyre fra bakkroppen for å forsvare seg ...
  • skyttergravskrig

    substantiv krig hvor de stridende partene befinner seg i hver sin skyttergrav, debatt hvor deltagerne kjemper en innbitt stillingskrig for å forsvare seg selv jf. skyttergrav ...
  • defensiv

    substantiv det å (bare) måtte forsvare seg til forskjell fra offensiv ...
  • halsinfeksjon

    substantiv halsbetennelse jf. infeksjon ...
  • motytring

    substantiv ytring, utsagn som fremføres for å tilbakevise en påstand i en annen ytring ...
  • blodlegeme

    substantiv blodcelle jf. erytrocytt, leukocytt, lymfocytt, vandrecelle, blodplate ...
  • gjerdestav

    substantiv gjerdesprosse jf. gjerdeski ...
  • væpningsoffiser

    substantiv artilleriutdannet offiser i handelsflåten som gjør tjeneste på handelsskip for at skipet skal kunne forsvare seg med våpen mot ubåter og fly jf. væ...
  • selvforsvar

    substantiv det å forsvare seg selv (i nødverge), det å forsvare seg selv (sine egne meninger, handlinger e.l.) ...
  • frakjenne

    verb fradømme, ikke ville innrømme (at noen har en god egenskap e.l.) ...
  • skattebetaler

    substantiv person som betaler skatt ...
  • støttegruppe

    substantiv gruppe som skal sikre støtte ved sorgreaksjoner og andre kriser ...
  • forsvarsberedskap

    substantiv beredskap til, forberedthet på å forsvare seg, beredskap til, forberedthet på å forsvare et land ...
  • geil

    adjektiv sterkt kjønnslig opphisset ...
  • motverge

    substantiv forsvar ...
  • rullestolbruker

    substantiv person som bruker rullestol ...
  • motangrep

    substantiv angrep som tar sikte på å forsvare seg mot eller parere et angrep ...
  • handelsjøde

    substantiv jødisk handelsmann eller handelsreisende, handelsmann som preges av kremmerånd jf. kremmer ...
  • handøvle

    substantiv stokk, kjepp, redskap til å ha i hånden, især til å forsvare seg med ...
  • fronte

    verb stille seg eller stå i spissen (i kamp, arbeid e.l. for eller mot noe), stå eller stille seg i fronten eller spissen for, møte ansikt til ansikt ...
  • forsvare

    verb tale, virke til fordel for (noe(n)) mot angrep, tale, virke til fordel for (noe(n)) mot kritikk, ta ansvar for tale saken (for en siktet eller tiltalt) overfor en domstol, oppretthol...
  • ildtang

    substantiv (jern)tang til bruk i ildsted ...
  • avvæpne

    verb ta våpnene fra, ved argumentasjon sette ut av stand til å forsvare segfrata lysten til strid ...
  • forsvarsløs

    adjektiv som er uten forsvar, som ikke kan forsvare seg ...
  • våpenløs

    adjektiv som ikke bærer våpen, som ikke har midler til å forsvare seg, eller til å lykkes, vinne frem ...
  • henskyte

    verb henvise, overgi (til noens avgjørelse) ...
  • overrumple

    verb komme overraskende på (noen) slik at vedkommende ikke rekker å forsvare seg, reagere på en kløktig måte e.l. ...
  • billedspråk

    substantiv språk, tale eller stil preget av (dikteriske) bilder, uttrykk for tanker, følelser gjennom synlige ting, jf. tonespråk, uttrykksform, billedskrift ...
  • forsvar

    substantiv det å forsvare(s), advokat(er) som forsvarer en tiltalt, jf. forsvarer, det å forsvare (seg), forsvarsspillere et lands militære maktmidler ...
  • krafse

    verb (hørbart) skrape, krasse, klore, kare (i noe) (særlig for å bearbeide det til et visst formål) krabbe, grafse, kare ...
  • krusifiks

    substantiv plastisk fremstilling, figur av Kristus på korset (særlig alminnelig i den katolske kirke), jf. prosesjonskors og triumfkrusifiks, kruseduller ...
  • frivillig

    adjektiv som finner sted, er utført av fri vilje, av egen drift, av fri vilje motsatt tvungen, som uten å være pliktig og uten å få betalt for det melder seg til...
  • posisjonere

    verb bringe i (riktig, ønsket) posisjon, innta en posisjon, rolle for å kunne oppnå noe, bestemme (konkret) sted, beliggenhet til, som har en bestemt posisjon, stilli...
  • vergeløs

    adjektiv våpenløs, militært ubeskyttet, forsvarsløs, hjelpeløs overfor angriper, fysisk vold, ond makt, naturkraft, ulykke e.l., ute av stand til, uten evne...
  • mure

    verb bygge ved å legge steiner e.l. lagvis (i forband) og feste dem sammen (med mørtel), bygge opp ...
  • uhørt

    adjektiv som ikke høres, jf. usett, som man ikke har hørt eller opplevd maken til (især med hensyn til grad eller omfang)som bryter med det (moralsk) akseptable (eller aks...
  • vern

    substantiv det å forsvare seg, gjøre motstand, det å verne eller være vernet, jf. dyrevern, naturvern, noe som hindrer at noe utsettes for fare, skade, påkjennin...
  • produsere

    verb (offentlig, i selskap, forsamling) gi prøver på sitt talent, sitt vidd eller sin ferdighet i noe, frembringe, fremstille, tilvirke (vare eller annet produkt) i stor meng...
  • press

    substantiv det å presse, trykk av presse, strykejern e.l., sterk utnyttelse, forsering av kraft i seil, maskin e.l., stramming, spenning av muskler, tidligere øvelse i vektlø...
  • bite

    verb sette tennene (eller tilsvarende harde munndeler) i, ha sukkerbit i munnen og suge på den mens man drikker kaffe, spise, slåss (med tennene), ta hardt i, gripe plutselig o...
  • hatt

    substantiv hodeplagg med pull og vanligvis brem, til forskjell fra lue, hette, skaut, kyse, rolle, innretning over ildsted eller lampe for å fange opp røyken, eller på toppe...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 46 av 46 totalt