Det Norske Akademis Ordbok

forulempe

forulempe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforulempet, forulempet, forulemping, forulempning
preteritum
forulempet
perfektum partisipp
forulempet
verbalsubstantiv
forulemping, forulempning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få´r:ulempə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk verunglimpfen; jf. for-; se også forulempning, forulempelse
BETYDNING OG BRUK
trenge seg innpå
; plage
EKSEMPLER
  • bli forulempet av fulle folk
  • føle seg forulempet
SITATER
  • jeg vilde ikke forulempe hende, jeg hadde ikke ondt i sind
     (Knut Hamsun Samlede romaner I 215)
  • norsk flirt i aftentimene bestaar … i, at herrer forulemper damer paa gaten
     (A-magasinet 28.04.1927/7)
  • de skulle ta i bruk et annet fjøs, da de underjordiske ble forulempet der fjøset stod
     (Svale Solheim Norsk sætertradisjon 363 1952)
     | sitat fra hjemmelsmann om forhold i Ålen
  • [han] måtte trekke hvert eneste forulempende uttrykk tilbake
     (Torbjørn Børte Kniksen 92 1972)
  • han kan … ikke risikere noe sammenbrudd. Han er tross alt ikke her for å forulempe meg
     (Knut Faldbakken Glahn 81 1985)
  • han strammet leppene, som en forulempet predikant
     (Gunnar Staalesen De døde har det godt 26 1996)
  • substantivert adjektivisk partisipp
     
    en [bør] neppe nekte den forulempede retten til å sette en stopper for forhånelsen
     (Johs. Andenæs Alminnelig strafferett (1997) 153)
  • berusede personer kan utgjøre en forstyrrelse av den alminnelige fred og orden og kan forulempe andre
     (Rusreform 285 2019)