Det Norske Akademis Ordbok

gårds

32 treff

  • mønsterstell

    substantiv mønstergyldig (gårds)stell ...
  • imperativnavn

    substantiv sammensatt (gårds- eller plass)navn hvor første ledd er et verb i imperativ (f.eks. Kikut, Trasop) ...
  • teigblanding

    substantiv det at åkerflekker, engstykker er delt i teiger som tilhører en gårds forskjellige oppsittere ...
  • vekstringsjente

    substantiv jente som er nesten voksen jf. vekstring, vekstringsgutt ...
  • andelslandbruk

    substantiv ordning hvor privatpersoner eier andeler av en gårds avling ...
  • tro

    substantiv brakkland ...
  • bostedsnavn

    substantiv navn på bosted jf. stedsnavn, naturnavn, kulturnavn ...
  • gårdsnummer

    substantiv en gårds nummer i matrikkelen forkortet gnr. ...
  • teigdele

    verb dele (en gårds innmark, særlig åkerstykkene) ved teigblanding, dele (åkerland) i teiger (under pløying) ...
  • heimrast

    substantiv del av en gårds utmark som ligger nærmest husene til forskjell fra utrast, jf. heimemark ...
  • andelsbonde

    substantiv privatperson som eier en andel i en gårds avling ...
  • hestehold

    substantiv det å holde hest, (en gårds) besetning av hester ...
  • selvbinder

    substantiv meiemaskin som både meier kornet og binder det i nek ...
  • hestearbeid

    substantiv (gårds)arbeid som utføres av hest, stort og anstrengende arbeid arbeid med (fôring, stell, trening e.l. av) hester ...
  • tarifflønn

    substantiv lønn i henhold til, regulert av tariff ...
  • seterløkke

    substantiv løkke ved en seter ...
  • avbaklig

    adjektiv avsidesliggende, forkjært ...
  • utslått

    substantiv slått utenfor inngjerdet eng, jf. villslått, hakkeslått, eng som ligger for seg selv utenfor en gårds dyrkede jorder, og som det tas høy fra jf. sl&ari...
  • bu

    substantiv bolig, jf. bo, eiendeler, jf. bo, fegårds besetning av krøtter ...
  • brur

    substantiv brud ...
  • bulldogg

    substantiv kraftig hund av engelsk rase med bredt hode og flattrykt snute, (laste)bil som har butt front (ved at motoren er plassert under førerhuset), tannet festeplate for sammenkobli...
  • tilgift

    substantiv noe som blir gitt eller forekommer i tillegg til noe annet, medgift ...
  • overlappe

    verb gripe over (i hverandre), jf. forløpe, lappe, ligge delvis ved siden av hverandre, løpe forbi en medspiller for å komme i posisjon til å ta imot en pasning...
  • skjønne

    verb forstå ...
  • teig

    substantiv avgrenset (og utskiftet) stykke jord (åker, eng eller skog) av innmark eller utmark, stykke åkerland, england som er likt delt mellom en gårds oppsittere, rektangul&...
  • hovedform

    substantiv vanligste, viktigste form, type, slag, vanligste, viktigste form, utforming, måte å være ordnet på overordnet form, omriss av bygg eller gjenstand (uten hensyn...
  • innrømme

    verb overlate (bygning e.l.) til bruk (ved selv å forlate, rømme den), la få, (motvillig) gå med på (at noe er sant) ...
  • gård

    substantiv gjerde, jf. skjærgård, areal innhegnet, inngjerdet for et bestemt formål (især dyrking eller dyrehold), jf. urtegård, hønsegård, kirkeg&ar...
  • gjest

    substantiv person som er på besøk i en annens hjem, person, vesen som vil trenge seg inn til en e.l., person (eller dyr) i forholdet til det hus, det hjem, det sted han besøk...
  • jul

    substantiv høytid til minne om Kristi fødsel (på 300-tallet festet til 25. desember), jf. veslejul, før-kristen feiring midtvinters jf. midtvintersblot ...
  • krone

    substantiv ring- eller hjelmformet hodepryd av (edelt) metall brukt som symbol på makt og verdighet (av konge, dronning, keiser e.l.), ofte utformet som en takket ring og dekorert med edel...
  • til

    preposisjon, adverb mot, med tanke på, for, mot, av, i, i, i forbindelse med, når det gjelder, som, ved, ut over det som er nevnt, ...

Viser treff 1 til 32 av 32 totalt