Det Norske Akademis Ordbok

ganga

13 treff

  • gakk

    verb se gange ...
  • fletføre

    verb avstå hva man eier eller kommer til å eie mot å få sin gjeld overtatt og å bli forsørget for resten av livet jf. føderåd ...
  • -gjenger

    sammensetningsledd person som går, person, dyr eller gjenstand som beveger seg på en bestemt måte person som hyppig ferdes på et bestemt sted, person som har en bestemt rolle el...
  • skrifte

    substantiv skriftemål ...
  • holm

    substantiv holme ...
  • forfranske

    verb gjøre fransk(ere) jf. fornorske ...
  • gange

    verb gå, leke ...
  • gudinne

    substantiv kvinnelig gud ...
  • personifisere

    verb oppfatte og fremstille (noe livløst, upersonlig, abstrakt) som levende (handlende, talende) vesen, gi særpreg avbilde, fremstille symbolsk i menneskelig skikkelse, gi ko...
  • uminnelig

    adjektiv som går så langt tilbake at man ikke kan minnes begynnelsen, uendelig ...
  • gård

    substantiv areal innhegnet, inngjerdet for et bestemt formål (især dyrking eller dyrehold), jf. urtegård, hønsegård, kirkegård, ubebygget område inne ...
  • gang

    substantiv det å gå, måte å gå på, det å bevege seg i en viss retning, måte å bevege seg på, (det å være i) virksomhet, de...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 13 av 13 totalt