Det Norske Akademis Ordbok

"gifte seg"

100 treff

  • kryss-søskenbarn

    substantiv søskenbarn (fetter eller kusine) som er avkom av ens mors bror eller fars søster til forskjell fra parallellsøskenbarn ...
  • ekte

    verb gifte seg med ...
  • parallellsøskenbarn

    substantiv søskenbarn (fetter eller kusine) som er avkom av ens mors søster eller ens fars bror til forskjell fra kryss-søskenbarn ...
  • giftelyst

    substantiv lyst til å gifte seg ...
  • pikekjole

    substantiv kjole til jente, kjole som bæres av kvinne før hun skal gifte seg jf. pike ...
  • belemål

    substantiv forlovelse ...
  • gamon

    substantiv signalstoff som utskilles fra kjønnsceller hos alger og leder cellene frem til hverandre ...
  • giftesyk

    adjektiv syk, vill etter å gifte seg jf. giftelysten ...
  • gjengifte

    verb gifte (seg) igjen ...
  • mannbarhet

    substantiv det å være klar for å gifte seg, manndom ...
  • giftelysten

    adjektiv som er (sterkt) lysten på å gifte seg jf. giftegal ...
  • beletaus

    substantiv belepike ...
  • make

    verb make sammen(få til å) bli kjæresterfinne sammen i par ...
  • maktbud

    substantiv diktatorisk påbud fra en myndighet jf. makt ...
  • gjengifte

    substantiv det å gifte seg om igjen ...
  • endogami

    substantiv forbud mot giftermål utenfor egen sosialgruppe (ættelinje, klan, kaste e.l.) til forskjell fra eksogami ...
  • -gami

    suffiks ...
  • homogami

    substantiv det å gifte seg med en som er lik en selv (i yrkesbakgrunn, status e.l.) ...
  • horkvinne

    substantiv kvinne som gjør seg skyldig i hor ...
  • lederplass

    substantiv plass i en avis hvor lederartikkelen, lederen står ...
  • repopulere

    verb befolke på nytt ...
  • eksmann

    substantiv tidligere ektemann ...
  • kongelighet

    substantiv verdighet som tilkommer eller minner om en konge, det å være kongelig ...
  • gifte

    verb la (en kvinne, datter) inngå ekteskap, utpeke (en person) til ektefelle (for) inngå ekteskap, ekte ...
  • barnerov

    substantiv det å røve barn, det å gifte seg eller ha seksuell eller sensuell kontakt med en som er mye yngre enn en selv ...
  • bekvinne

    verb gifte seg, besette (bemanne) med kvinner ...
  • giftealder

    substantiv alder da det er vanlig å gifte seg ...
  • bryllupsgjest

    substantiv gjest i bryllup ...
  • nedover

    preposisjon og adverb i retning ned (henover), i retning sørover, dårligere jf. nedoverbakke ...
  • hovedhandling

    substantiv den sentrale del av handlingen i et fortellende verk (bok, film, TV-serie e.l.) ...
  • dispensasjon

    substantiv fritagelse for (i et enkelt tilfelle) å følge lov, påbud eller reglement ...
  • femmenning

    substantiv slektning man har felles tipptippoldeforelder med ...
  • oppover

    preposisjon, adverb opp og over, opp langs, innover, bort fra utgang, dør e.l. og bortover til et høyere nivå, fra kysten til innlandet ...
  • gifteferdig

    adjektiv som har nådd en alder da man pleier å gifte seg ...
  • gullgraver

    substantiv person som graver etter, leter etter gull, kvinne som søker å gifte seg med en rik mann ...
  • inngifte

    verb oppta i en slekt, familie ved giftermål, forbinde (familier) gjennom ekteskap gifte seg inn (i) ...
  • vi

    substantiv jf. vi, (mindre) enhet av mennesker ...
  • brudebelte

    substantiv belte som bæres av en kvinne som skal gifte seg, enten som jomfrubelte brukt for siste gang eller som tegn på kommende husmorverdighet ...
  • brudebukett

    substantiv blomsterbukett båret av bruden på bryllupsdagen jf. brudering ...
  • byfogd

    substantiv embetsmann tilsvarende sorenskriver jf. fogd ...
  • cinemascope

    substantiv panoramafilmsystem med sylindriske linser jf. widescreen ...
  • giftetanke

    substantiv (stadig) tanke på giftermål jf. elskovstanke ...
  • rankingliste

    substantiv (plassering på en) rangeringsliste over utøvere i en idrettsgren, jf. adelskalender, rangeringsliste ...
  • ekte

    substantiv få/ta til ekte, gi til ekte ...
  • utdrikningslag

    substantiv lag, fest som en gruppe personer (oftest bare menn eller bare kvinner) holder for en felles venn (av samme kjønn) som snart skal gifte seg, for å markere slutten på...
  • grosserer

    substantiv grossist, kjøpmann som driver i stor stil ...
  • dementere

    verb (offentlig) benekte riktigheten av et utsagn eller en påstand ...
  • forkynne

    verb kunngjøre (i visse høytidelige eller lovbestemte former), meddele, bære bud om jf. lyse, preke ...
  • LOL

    interjeksjon, adjektiv haha, som er til å le av ...
  • chill

    adjektiv rolig, kul (og uanstrengt), i orden ...
  • fraskille

    verb skille fra, skilt fra ektefelle, adskille seg ...
  • bruderov

    substantiv det at en mann røver, bortfører en kvinne, iblant en annen manns brud, og deretter gifter seg med henne ...
  • brudeseng

    substantiv seng hvor brudeparet tilbringer bryllupsnatten ...
  • formæle

    verb vie (fyrstelige personer), gifte seg, gift forenesmelte sammen ...
  • rykteflom

    substantiv stor mengde av rykter som sprer seg ...
  • brynde

    substantiv heftig lidenskap jf. maktbrynde ...
  • etterkommer

    substantiv person i rett nedstigende slektslinje (særlig gjennom mange ledd), fremtidens mennesker, organisme i forhold til en organisme den stammer fra, etterfølger ...
  • formalisere

    verb legge (for) stor vekt på (ytre eller språklig) form, kjenne seg støtt eller krenket (over), bringe, organisere i faste former ...
  • utnevne

    verb kalle, utvelge (til verdighet e.l.), jf. nyutnevnt, ansette i embete, verv, jf. beskikke, oppnevne, betegne, erklære (person som) ...
  • janitsjar

    substantiv medlem av et eliteinfanterikorps i Det osmanske rike, musiker i janitsjarorkester, janitsjarmusikk, janitsjarorkester ...
  • trolove

    verb love høytidelig, love bort til ekteskap (med noen)inngå avtale om ekteskap (med noen), forlove seg med ...
  • backfisch

    substantiv ung jente jf. framslenge ...
  • behørig

    adjektiv som hører til, som kreves eller fordres i en viss situasjon, forsvarlig ...
  • forlovelse

    substantiv det å forlove(s) eller forlove seg, forlovelsesselskap ...
  • giftermål

    substantiv det å gifte seg ...
  • frø

    substantiv spredningsenhet hos frøplanter, dannet av frøskall, groe og frøhvite, første begynnelse til noe, ung kvinne, jf. møfrø, slyngelemne jf. b&...
  • lysning

    substantiv det å kaste lys, åndelig lys, klarhet (og trøst) det å lyse(s) ...
  • pjalt

    substantiv istykkerrevet tøystykke, ussel og svak, feig og karakterløs person ...
  • gifte

    substantiv ekteskap (bedømt etter sosial og økonomisk status), jf. engifte, flergifte, gjengifte, person vurdert som passende å gifte seg med, person man er gift med ...
  • forskyte

    verb vise vekk (og avbryte forbindelsen med), forskyve segforskjøvet ...
  • stammor

    substantiv kvinne som en slekt eller en person nedstammer fra, hunndyr som en stamme av husdyr nedstammer fra, (dyre)art som en annen art har utviklet seg fra til forskjell stamfar, gjenstand, f...
  • dimittere

    verb sende bort, hjem, avslutte, få fri fra (militær) tjeneste sende (elev) fra seg (med vitnesbyrd om modenhet) til examen artium ved et universitet ...
  • kirkelig

    adjektiv som gjelder, er typisk for kirken (og geistligheten), som tar aktivt del i kirkeliv, menighetsarbeid e.l. (og som i sin religiøsitet er preget av et visst kirkesamfunns l&aeli...
  • skumle

    verb mørkne, formørke skule, reise mistanke mot noen ved baksnakking ...
  • avle

    verb frembringe ved dyrking, frembringe som avkom, frembringe ...
  • vy

    substantiv utsyn, gjengivelse (tegning, maleri, fotografi) av utsyn eller utsikt (fengslende oversikt, oversyn over) noe (storslagent) man ser for seg jf. drøm og fremtidsvy, verdensvy ...
  • skjell

    substantiv evne til å skjelne, grunn(er) (for mening eller handling), oppfyllelse av forpliktelse ...
  • forandre

    verb gjøre (noe) annerledes enn det er, har vært, bli annerledes av utseende eller vesen, annerledes gifte seg, ta, få (noe (mer eller mindre) forskjellig, nytt av samm...
  • gudsord

    substantiv Guds lære og påbud slik det fremgår av Bibelen, trosbekjennelsen, bønner, salmer eller prekener, gudelig skrift, traktat e.l. et gudsord (fra landet) ...
  • lem

    substantiv (bevegelig) kroppsdel (særlig arm eller ben), penis jf. baklem, forlem, medlem jf. fattiglem, legdelem, menighetslem ...
  • adoptere

    verb få tilkjent, overta foreldreansvar for et barn som man ikke er biologisk far eller mor til, ta til seg som sin egen gjøre (teori, metode e.l.) til sin egen, ha korrespon...
  • familie

    substantiv husholdning med to eller flere medlemmer, især om foreldre og barn, også om dyr jf. kjernefamilie, storfamilie, personer knyttet sammen gjennom slektskap, ekteskap eller a...
  • begjære

    verb ønske sterkt, føle sterk seksuell lengsel etter, tiltrekning mot, be omfri til ...
  • blå

    substantiv blå farge, noe (særlig himmel, sjø) som er blått, synsrand ...
  • kull

    substantiv dyreunger som er født samtidig eller klekket ut av egg som er ruget samtidig og av samme mor, jf. føstre, barn som er født av samme mor og far, jf. særkul...
  • vits

    substantiv morsom bemerkning, kort historie, noe som er lite tess, latterlig dårlig hensikt, meningpoeng, hemmelighet ...
  • snyte

    verb rense nesen for slim ved å klemme den mellom to fingre og blåse til, pusse, rense nesen, rense, pusse (brennende stearinlys) ved å knipe av den utbrente del av veken...
  • von

    substantiv det å vente, anta, forutse (noe), glad forventning om å oppnå noe sannsynlighet (for), mulighet (for) sted, område hvor man kan vente fangst jf. reinsvon ...
  • sprang

    substantiv det å springe, tilløp til hopp, konkurranseform, idrettsøvelse hvor hopp inngår, sprangridning, plutselig, uventet hopp, overgang (i utvikling, tanke, handli...
  • hjem

    adverb til hjemmet (den bolig hvor man har sitt hjem) eller til hjemstedet, til hjemlandet, til himmelen ...
  • jeg

    pronomen (personlig) for meg, første person entall, man, karakteristisk for en selv ...
  • sjanse

    substantiv anledning som innebærer mulighet, utsikt til å kunne oppnå, gjennomføre noe, mulighet, rom for å for å vise sine evner, eller for å (la noe)...
  • sammen

    adverb i fellesskap (i handling, virksomhet), i gjensidig kommunikasjon, i samliv, ekteskap i selskap, til møte, samling e.l. i, til flokk, gruppe e.l., i, til en (uordnet) masse, hau...
  • bakke

    substantiv mer eller mindre jevn skråning i terrenget (eller på sjøbunn), anlegg som brukes til skihopping eller alpin skisport mark, rygg på skjærende redskap, ...
  • stand

    substantiv det å stå (i en bestemt stilling), fuglehunds oppførsel når den har fått teft av trykkende fugl, jf. barometerstand, vannstand, tilstand, jf. nå...
  • drikke

    verb helle, suge i seg (en væske) gjennom munn og hals, egnet til å drikkes innta alkoholholdige drikkevarer (slik at man blir beruset), misbruke alkohol, feire med et (st&os...
  • fast

    adjektiv som henger sammen med noe og ikke kan beveges, løsnes, som sitter fast, dvs. ikke kan reise noe sted av en bestemt årsak motsatt bevegelig, rørlig, som yter (sterk...
  • bygge

    verb ha sin bolig, sitt tilhold (på et sted), være til stede gjøre (et område) beboelig, befolket, konstruere (noe) fra grunnen av ved å sette sammen deler,...
  • ikke

    adverb mindre enn, ...
  • med

    preposisjon, adverb henge med noen i tillegg til, medregnet stå på god fot med noen holde tritt med, kunne måle seg med, komme/stå/være på/i høyde med, bef...

Viser treff 1 til 101 av 101 totalt