Det Norske Akademis Ordbok

gina

84 treff

  • pagina

    substantiv (nummerert) side i bok e.l., sidetall ...
  • tørreklut

    substantiv tørkeklut ...
  • støvekost

    substantiv kost brukt til å feie (bort, sammen) støv med jf. støve ...
  • romansesanger

    substantiv sanger som fortrinnsvis synger romanser jf. liedsanger ...
  • morsideal

    substantiv ideal for, mønster på hvordan en mor bør være ...
  • formiddagsfrokost

    substantiv lett lunsj ...
  • brystvidde

    substantiv omkrets rundt brystet ...
  • hellebarn

    substantiv liten kveite (under seks kilo) jf. hellefisk og barn ...
  • anmasse

    verb tilta seg (myndighet eller rettighet som ikke tilkommer en), vise hovmod ...
  • nybrottskvinne

    substantiv kvinne som rydder land til dyrking, utfører nybrott, kvinne som utfører nybrott, nybrottsarbeid ...
  • ledsagerinne

    substantiv kvinnelig ledsager jf. livsledsagerinne ...
  • italienerinne

    substantiv kvinnelig italiener ...
  • jaha

    interjeksjon ja, ja ...
  • agitasjon

    substantiv det å agitere ...
  • dubiøs

    adjektiv usikker, som har tvilsomt rykte ...
  • forhenværende

    adjektiv som tidligere har innehatt en stilling, rolle e.l. til forskjell fra nåværende ...
  • frigjørelse

    substantiv det å frigjøre(s), utskillelsetilgjengeliggjøring ...
  • ginnungagap

    substantiv urtidens gapende tomrom (før verdens skapelse), gapende svelg ...
  • statistisk

    adjektiv som bygger på, gjelder, har sammenheng med eller karakter av statistikk, nøyeregnende i pengesaker ...
  • dividere

    verb dele (et tall) i et visst antall like store størrelser, (tvilrådig) rådslå (med seg selv) frem og tilbake ...
  • idealtype

    substantiv ideal, tenkt, typisk tilfelle (uten overflødige, uvesentlige elementer) jf. abstraksjon ...
  • bekymring

    substantiv det å være bekymret, jf. bekymre, engstelig følelse (for noe(n)) jf. bekymre ...
  • muntre

    verb gjøre munter, i bedre humør, vekke ...
  • kamptid

    substantiv periode da man kjemper (for saker, for anerkjennelse), tidspunkt for kamp ...
  • pantalong

    substantiv lange, ettersittende bukser ...
  • svans

    substantiv hale, bakende, rumpe (på menneske) redskap med tinder (til forskjellige formål, oftest til transport) montert bak på traktor, jf. høysvans, silosvans, lavett...
  • staut

    adjektiv kraftig og høyreist av skikkelse, som er videre enn det som er vanlig, især om størrelse på dress, solid gildvelvillig ...
  • dessverre

    adverb uheldigvis ...
  • varte

    verb passe ...
  • degradere

    verb sette ned i en lavere tjenestegrad, senke i rang, anseelse, redusere trinnvis ...
  • disputere

    verb utveksle meninger (især om noe man har vanskelig for å bli enige om), jf. disputt og disputas, muntlig drøfte et lærd emne, en læresetning e.l. (som vi...
  • frontkjemper

    substantiv person har kjempet ved fronten i en større krig, nordmann som under annen verdenskrig gjorde krigstjeneste for tyskerne (innenfor spesielt oppsatte avdelinger) (pågå...
  • foredra

    verb fremstille (en sak, et emne) muntlig, jf. foredrag, utføre (en opplesning), fremføre (et sangnummer, et musikkstykke e.l.) (på en bestemt måte) ...
  • kåpe

    substantiv langt kappelignende ytterplagg, med eller uten ermer, brukt av menn og kvinner, slikt plagg, brukt som verdighetstegn, særlig for fyrster og høye geistlige, jf. kroning...
  • kun

    adverb bare ...
  • utpreget

    adjektiv særpreget, typisk, svært høy i høy grad ...
  • visitasjon

    substantiv det å visitere, visitasreise (grundig, nøyaktig, kritisk) undersøkelse eller kontrolldet å visitere, det å visitere, kontroll av jernbanevogner f&oslas...
  • interjeksjon jaså, jf. å, ...
  • leske

    verb overhelle (brent kalk) med vann (slik at det oppstår en kjemisk reaksjon), inngå forbindelse med vann (og omdannes til kalsiumhydroksid) slukke, stille (tørst)slukk...
  • dog

    adverb like fullt, når alt kommer (kom) til alt da ...
  • forsikre

    verb sikre, sikre (seg), tegne forsikring på, hevde (noe) som sikkert overfor (noen), opprinnelig gjort ved å stille garanti for påstandens riktighet, sørge fo...
  • hvorledes

    adverb på hvilken måte, av hvilken beskaffenhet (art, natur) jf. åssen ...
  • Vårherre

    substantiv (egennavn) jf. Gud og Herren, jf. Gud ...
  • bestille

    verb treffe avtale om ytelse av (noe) mot betaling, gjøre ...
  • besynderlig

    adjektiv særegen, fremfor alt jf. synderlig, merkelig ...
  • øre

    substantiv norrøn myntenhet som svarer til 1/8 mark, myntenhet som svarer til 1/100 krone, svært lite beløp, mynt- eller pengestykke av en viss påstemplet verdi vektenh...
  • støve

    verb ryke, fyke av støv, virvle opp støv, dekke med støv, stenke, overdrysse (med ørsmå dråper) tørke støv (av) under rengjørin...
  • terskel

    substantiv tverrtre som danner bunn i en dørkarm, vanligvis opphøyet over gulvet og med innskåret fals for døren, (naturlig) forhøyning under vann, særlig...
  • hm

    interjeksjon hva? ...
  • heldig

    adjektiv som har hell med seg, gunstig, lykkelig gagnlig ...
  • tross

    substantiv fiendskap, ukuet, hardnakket holdning eller handlemåte, især overfor overmakt eller overmektig motstander ...
  • program

    substantiv innbydelsesskrift til doktorpromosjon, eksamen eller annen høytidelighet, ofte i forbindelse med en vitenskapelig avhandling (ofte også med en årsberetning), plan ...
  • vesen

    substantiv (innerste) egenart, egentlige natur, måte å være eller oppføre seg på, måte å leve på jf. karakter, levende skapning, individ st&arin...
  • feie

    verb rense, gjøre ren (især ved hjelp av kost e.l.), gni (hornene) rene for hud og hår (med en rask, voldsom bevegelse) rive, skyve, drive (i en gitt retning), fare vold...
  • trang

    adjektiv som er av (forholdsvis) liten vidde eller bredde i forhold til lengden, smal og derfor vanskelig å komme frem på eller gjennom, smal, som er av liten, begrenset utstreknin...
  • flytte

    verb føre (noe) fra ett sted til et annet, bevege seg skifte bolig, oppholdssted, reise fra sted til sted skifte tjeneste, stilling e.l. ...
  • skyld

    substantiv ytelse, avgift, skatt, særlig av fast eiendom, gjeld jf. jordskyld, landskyld, skatteskyld, matrikkelskyld, synd, brøde som krever bot, soning, omvendelse, avgjør...
  • ja

    interjeksjon jf. akk, ...
  • hjem

    substantiv bolig (oftest med tilhørende utstyr, innbo) for person, familie, husstand, især som ramme om familieliv, privatliv, (mindre) våningshus, bolighus (også med ta...
  • men

    konjunksjon og ...
  • presse

    verb øve trykk, ved trykk bringe, holde (noe) i en bestemt stilling (eller tilstand), bane seg vei, klemme seg frem (gjennom, mot noe som øver mottrykk) sette (noe) under try...
  • viss

    adjektiv som er helt sikker (på) eller overbevist (om noe), motsatt uviss, som man kan ha fast og urokkelig tillit til, som man er eller føler seg sikker på å få...
  • å

    interjeksjon ...
  • slik

    determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), adverb som er av den(ne) type, den, det, den slags som er av (velkjent) god eller dårlig art, så stor, ha slikt å gjøre, slikt slagpå den(ne) måte, i d...
  • kunst

    substantiv evne, ferdighet i noe som er vanskelig og krever erfaring, øvelse og beherskelse, problem jf. ingeniørkunst, kokekunst, legekunst, handling, knep, triks som krever at ma...
  • bli

    verb fortsette med å oppholde seg (på et angitt sted e.l.) eller være (i en viss tilstand e.l.), omkomme, drukne (på havet) jf. forbli, (fra én tilstand) g&a...
  • rygg

    substantiv bakre flate av menneskekroppen som går fra nakken til setet (fra nederste nakkevirvel til øverste korsbensvirvel), øvre flate av dyrekroppen som går fra nede...
  • full

    adjektiv som inneholder så mye som det er plass til, hvor alle plasser er besatt, som har stort innhold, rikelig mengde (av noe) særlig til forskjell fra tom, hvor ingen ting mangl...
  • tenke

    verb forbinde forestillinger til tanker, grunne, ved tankevirksomhet danne seg meninger og oppfatninger (i spørsmål av allmenn art, politikk, religion, livssyn), ha, gjø...
  • denne

    determinativ (demonstrativ); tradisjonelt: påpekende pronomen den følgende denne og hin, dette og hint ...
  • den

    determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), pronomen (personlig) klokken, jf. det, kalt adjektivets bestemte artikkel ...
  • vær

    substantiv tilstand i atmosfæren nærmest jordoverflaten med hensyn til nedbør, sol, vind, temperatur o.l., TV- eller radioprogram med værvarsel jf. sammensetninger som g...
  • dra

    verb (med overvinnelse av en viss motstand, med en viss anstrengelse) bevege, føre etter seg, strekke, (gripe tak i og) bevege målrettet, trekke, bære, slepe, trekke (me...
  • åpen

    adjektiv som ikke er lukket igjen (med stengsel eller dekke), med dør(er) som ikke er lukket (eller låst), som mangler én eller flere vegger, ikke tildekket, lukket igjen, ...
  • komme

    verb nærme seg under bevegelse (sett fra den talendes eller de(n) omtaltes standpunkt), sette seg i bevegelse for å nærme seg eller følge (den talende eller den om...
  • da

    adverb på det tidspunkt, på det tidspunkt (som er nærmere angitt i et foregående ledd), med ett, i det tilfellet, i alle fall, ...
  • der

    adverb på det stedet (hvor den talende ikke befinner seg på utsagnstidspunktet), motsatt her, mens, ...
  • å

    subjunksjon; tradisjonelt: infinitivsmerke stilt umiddelbart foran infinitiv, ved to eller flere sideordnede infinitiver vanligvis stilt bare foran den første; også skilt fra infinitiv med et adverbialt uttrykk (...
  • vite

    verb ha (fått) kunnskap om eller kjennskap til, livserfaren, være (helt) på det rene med (at noe virkelig er eller forholder seg på en bestemt måte), væ...
  • det

    determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), pronomen (personlig) seksuell, erotisk tiltrekningskraft kalt adjektivets bestemte artikkel ...
  • ut

    adverb, preposisjon fritt, vekk fra det som er riktig, moralsk e.l., ute, fra det indre av noe og gjennom, til utløpet av et nevnt tidsrom, ...
  • se

    verb gjennom øyet motta inntrykk av, ha, være utrustet med evne til å motta synsfornemmelser gjennom øyet, bli var, legge (positivt) merke til (noen), være ...
  • være

    verb oppholde seg, det å oppholde seg et sted, ankomme, jf. overvære, iværende, eksistere, finne sted, dreie seg om, forholde seg, forholde seg (slik), oppføre s...
  • til

    preposisjon, adverb mot, med tanke på, for, mot, av, i, i, i forbindelse med, når det gjelder, som, ved, ut over det som er nevnt, ...

Viser treff 1 til 84 av 84 totalt