Det Norske Akademis Ordbok

"gjør opprør"

9 treff

  • kulturopprører

    substantiv person som gjør opprør mot en rådende kulturform ...
  • opprørsgruppe

    substantiv gruppe som gjør opprør, især gruppe som gjør væpnet oppstand, motstand mot en etablert makthaver, regjerende myndighet ...
  • opprørsleder

    substantiv leder av gruppe eller organisasjon som gjør opprør mot et regime, en regjering e.l. ...
  • folkereisning

    substantiv det at et folk reiser seg, gjør opprør (mot styresmakt eller fiende) jf. reisning ...
  • kjetterbevegelse

    substantiv retning, bevegelse som står for tro eller meninger som avviker fra de etablerte ...
  • anti-establishment

    adjektiv som vender seg mot, gjør opprør mot den bestående samfunnsorden eller struktur ...
  • kosakk

    substantiv person som tilhører en folkegruppe i det sørlige Russland og i Ukraina (tradisjonelt kjent for sine ferdigheter som ryttere og krigere) ...
  • provo

    substantiv medlem av (opprinnelig nederlandsk) anarkistisk ungdomsbevegelse som gjør opprør mot det borgerlige samfunnet jf. hippie ...
  • teater

    substantiv bygning, lokale, anlegg med scene og tilskuerplasser, for fremførelse av skuespill (og annen scenekunst), teaterscene institusjon eller gruppe som fremfører skuespill, r...

Viser treff 1 til 9 av 9 totalt