Det Norske Akademis Ordbok

gjenstridige

31 treff

  • erkedum

    adjektiv usedvanlig dum ...
  • kvinnelune

    substantiv lune, nykke hos kvinne ...
  • gjenstridig

    adjektiv som (trassig, selvrådig) stritter imot eller er tilbøyelig til å stritte imot påvirkning, råd, påbud, som vanskelig lar seg behandle eller forme ...
  • lørdagstillegg

    substantiv bilag, tillegg til lørdagsnummer av avis eller blad ...
  • avbitersaks

    substantiv kraftig saks jf. avbitertang ...
  • bocciakule

    substantiv kule brukt i boccia ...
  • månesølv

    substantiv måneskinn som kan minne om sølvglans ...
  • schizotym

    adjektiv lettere schizoid ...
  • misjonshotell

    substantiv hotell (som blir drevet av en kristen organisasjon, og) hvor driften er basert på kristne verdier ...
  • kistefornøyd

    adjektiv svært fornøyd ...
  • kriminallitteratur

    substantiv underholdningslitteratur hvor spenningen er forbundet med avsløringen av en forbrytelse jf. krim, kriminalroman ...
  • selvklok

    adjektiv som ser på seg selv som klokere enn andre (og derfor ikke vil ta mot rettledning) ...
  • muskulær

    adjektiv som gjelder musklene ...
  • ekskommunisere

    verb utelukke fra det kirkelige fellesskap ...
  • pocketbok

    substantiv billigbok i lommeformat (beregnet på massesalg) ...
  • billedskjønn

    adjektiv ualminnelig vakker (som i et bilde, kunstverk) ...
  • impresjon

    substantiv inntrykk (av sansemessig, følelsesmessig eller intellektuell karakter) ...
  • menisk

    substantiv halvmåneformet bruskskive, især i kneleddet, krum overflate på væske i et smalt rør ...
  • domsprofet

    substantiv profet som protesterer mot religionsblanding og dekadanse ...
  • inferiør

    adjektiv som står på et lite utviklet åndelig trinn, kvalitetsmessig dårlig, lavere ...
  • sentral

    substantiv kontor e.l. som er sentrum for kommunikasjon, telefonsentral jf. nødsentral, taxisentral, avdeling e.l. som er midtpunktet i en virksomhet (især med hensyn til distribusj...
  • bakbeist

    substantiv vrient, vrangt dyr eller menneske ...
  • anvende

    verb gjøre bruk av (til et bestemt formål) ...
  • massemenneske

    substantiv menneske som (på grunn av det moderne samfunnets teknologisering, uniformering og ensretting) mangler individuelt særpreg og fremstår som del av en masse ...
  • refse

    verb straffe (fysisk), ilegge refselse strengt klandre, kritisere ...
  • synkope

    substantiv betoningsforskyvning ved at en lett taktdel bindes sammen med en etterfølgende tung, bortfall av trykklett vokal (eller stavelse) inne i et ord (f.eks. i terskler av terskel),...
  • overvintre

    verb oppholde seg, leve vinteren over (særlig i arktiske strøk), leve, klare seg vinteren over, la (vare) ligge (ubrukt, usolgt) vinteren over, som ikke har utviklet, endre...
  • klikke

    verb gi fra seg, banke med svakt smellende lyd, smekke, smelle (med tungen), oppnå, forårsake noe ved å trykke på noe som gir et klikk, trykke på knapp p&arin...
  • helle

    verb senke, bøye nedover eller til siden (fra en mer eller mindre loddrett stilling), bøye seg innta en stilling som (mer eller mindre) avviker fra den vannrette, begynne &a...
  • spor

    substantiv avtrykk, merke etter menneske eller dyr i eller på (bløt) bakke eller annet underlag, lukt, teft knyttet til steder hvor vilt har vært jf. dyrespor, fotspor, fure e...
  • kors

    substantiv torturredskap (brukt i oldtiden) i form av en loddrett pæl med en tverrbjelke som forbrytere nagles fast til med hender og føtter, det torturredskap av denne typen som Kr...

Viser treff 1 til 31 av 31 totalt