Det Norske Akademis Ordbok

gravene

44 treff

  • EDB-registrere

    verb registrere ved hjelp av datamaskin ...
  • halvtforfalt

    adjektiv halvveis, delvis forfalt ...
  • morforelder

    substantiv mors forelder ...
  • reinskytter

    substantiv reinsdyrjeger ...
  • smieverktøy

    substantiv verktøy til smiing, som hører til i en smie ...
  • torvkant

    substantiv kant, brem av torv (f.eks. langs bekk eller elv), kant av (stykker av) gresstorv ...
  • fløyelsaktig

    adjektiv som minner om fløyel ...
  • kitin

    substantiv hornaktig polysakkarid som bl.a. danner hudskjelett hos krepsdyr og insekter ...
  • vestnordvestlig

    adjektiv som hører til vestnordvest, som kommer fra vestnordvest, som går mot vestnordvest ...
  • gravgårdsfred

    substantiv respektfull fred som hviler over gravene på en kirkegård jf. kirkegårdsfred ...
  • egeisk

    adjektiv som hører til, er karakteristisk for egeerne og Egeerhavet ...
  • gravoffer

    substantiv offer (særlig i form av mat og drikke) som gis på en grav jf. gravgods ...
  • slutningsord

    substantiv avsluttende ord i tale, fremstilling e.l. jf. slutningstale ...
  • nattevind

    substantiv vind som blåser om natten ...
  • megalittisk

    adjektiv som er dannet av, består av megalitter, preget av megalitter ...
  • ufysen

    adjektiv ikke (eller lite) fysen, lysten (på noe), utilpass, ufyselig ...
  • dødskultus

    substantiv kultus viet dødsgud(er) jf. dødstro ...
  • tuete

    adjektiv som er full av, toppet av (gressgrodde) tuer, som vokser (bare) i tette tuer ...
  • naturligvis

    adverb selvfølgelig ...
  • skyldfolk

    substantiv slektninger ...
  • kirkebakke

    substantiv bakke opp til, samlingsplass foran en kirke ...
  • tvedele

    verb dele i to, som har to innbyrdes ulike former, fremtoninger e.l.splittet, delt av to innbyrdes motstridende ønsker, tilbøyeligheter, hensyn e.l. ...
  • hensove

    verb sovne inn, jf. hensovne, som har sovnet inn, avgått ved døden ...
  • balldame

    substantiv dame som er på eller ofte deltar på ball, dame som en mann har til bords eller danser mest med på et ball, orientvalmue ...
  • cancan

    substantiv scenedans, varietédans for kvinner, med karakteristiske høye benspark (opprinnelig kvadrilje i todelt takt), oppstyr ...
  • steinhelle

    substantiv helle, skive av stein, tilskåret, tilhugget helle av stein, især brukt til dørhelle eller gravstein ...
  • selje

    substantiv busk eller tre i vierfamilien med helrandede, grågrønne blad og blomster på bar kvist tidlig om våren, vitenskapelig navn Salix caprea, ved, virke av selje ...
  • velstelt

    adjektiv holdt vel i orden (renset, pyntet, vedlikeholdt, ettersett), jf. velholdt, ordentlig, renslig, pertentlig holdt (når det gjelder klær, ytre) ...
  • ubekymret

    adjektiv som er uten bekymring eller engstelse ...
  • skreve

    verb ha, sette benene langt ut fra hverandre, gå, bevege seg med lange steg ...
  • uhygge

    substantiv manglende hygge, utrivelig, opprivende forhold (noe som frembringer) uhyggelig, nifs, makaber stemning, følelse e.l. ...
  • vanskjøtte

    verb stelle dårlig med (person eller dyr), forsømme, unnlate å utføre (gjøremål, plikt e.l.), ikke holde (eiendom, jord e.l.) ved like ...
  • besatt

    adjektiv som en ond ånd, djevelen har tatt opphold i, jf. besette, gal, lidenskapelig opptatt av, forbannet jf. besett ...
  • skritte

    verb gå med (rolige, verdige) skritt, sette (hest) i skrittgang bevege seg eller forsere noe i ett stort steg, bevege seg med lange eller raske, energiske skritt, ta flere skritt m...
  • stillferdig

    adjektiv som beveger seg, foregår uten lyd eller larm, eller med dempet lyd, som foregår, forløper uten oppstyr eller bråk taus eller ordknappavdempet (i uttrykk, virk...
  • hammer

    substantiv bratt bergknaus, jf. berghammer, redskap til å banke med, oftest med avlangt hode på et skaftnorrøn hedendom, auksjonshammer, filtkledd trehammer i klaver, som sl&...
  • skikk

    substantiv skikkelse, riktig, ønskelig tilstand, forfatning, jf. skikkelig, etablert, konvensjonell, tradisjonell handlemåte (i et land, en kultur, en sosial gruppe, en bestemt si...
  • utgå

    verb bevege seg, gå ut (av hus, by e.l.), sendes ut, strekke, bre seg, løpe (ut fra), stråle, strømme ut (fra), sendes ut, ha sitt opphav, grunnlag (i, fra) jf. ...
  • støtte

    substantiv (mer eller mindre loddrettstående) stolpe, bjelke som bærer en overbygning eller avstiver byggverk, konstruksjon e.l., (liten og flyttbar) stokk, bordbit, fjel e.l. til &a...
  • tradisjon

    substantiv fortelling, tekst, forestilling e.l. som overleveres, føres videre fra generasjon til generasjon, fortelling, beretning om historisk person, begivenhet, sted, forhold e.l. som ...
  • skille

    verb fjerne, løsne (noe fra noe), løsne, (ved fordeling, sortering) fjerne fra hverandre oppløse (følge e.l.), miste sin ensartede konsistens (især slik a...
  • kors

    substantiv torturredskap (brukt i oldtiden) i form av en loddrett pæl med en tverrbjelke som forbrytere nagles fast til med hender og føtter, det torturredskap av denne typen som Kr...
  • se

    verb gjennom øyet motta inntrykk av, ha, være utrustet med evne til å motta synsfornemmelser gjennom øyet, bli var, legge (positivt) merke til (noen), være ...
  • til

    preposisjon, adverb mot, med tanke på, for, mot, av, i, i, i forbindelse med, når det gjelder, som, ved, ut over det som er nevnt, ...

Viser treff 1 til 44 av 44 totalt