Det Norske Akademis Ordbok

greker

greker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; grekeren, grekere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grekeren
ubestemt form flertall
grekere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gre:´kər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter latin graecus, fra gresk graikos med suffikset -er; jf. norrønt grikkr
BETYDNING OG BRUK
1 
person fra staten Hellas
; innbygger av Hellas
SITAT
  • på båten møtte jeg en ung greker
     (Ketil Bjørnstad Villa Europa 201 1992)
2 
person i antikkens Hellas
; hellener
SITATER
  • de gamle grækeres og romeres literatur
     (Alexander L. Kielland Samlede værker III (Mindeutgave) 198)
  • det er blitt sagt at mens grekerne skapte den europeiske kulturen, var det romerne som formidlet den
     (Thomas Thiis-Evensen Europas arkitekturhistorie 37 1995)
  • månen [ble] gjerne personifisert som en guddom, som i grekernes Selene eller romernes Luna
     (Hege Faust et al. Grunnbok i historie 414 2021)
3 
sjøfart
 gresk fartøy
SITAT
  • en greker lå seilklar ute på reden
     (A-magasinet 20.01.1934/9 Samson Eitrem)
4 
sjelden
 greskfilolog
SITATER
  • en dag, kort for examen, kom min fordums kammerad Kynsberg, en god græker op til mig, og spurgte mig: «Nu Schwach, er du fremdeles stiv i din græsk?»
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 122)
  • de hadde ret som paastod at han ikke var nogen stiv græker
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 84 1927)
  • med bidrag av grekeren
     (Leiv Amundsen Det norske Videnskaps-Akademi i Oslo 1857–1957 I 20 1957)