håpløshet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; håpløsheten 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
håpløsheten
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
fortvilelse
; mistrøstighet
SITATER
-
savnet fængsler vore sjele i smertens mulm, i haabløshedens dvale
-
[stortingsmøtet var] preget av dypt alvor i alle ansikter. Men ingen håpløshet eller selvopgivelse(Tidens Tegn 1934/176/3/4)
-
øynene hans uttrykte håpløshet(Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
2
utsiktsløshet
; uholdbarhet
SITAT
-
han vilde at hans stillings haabløshet skulde bli hende fuldstændig klar