Det Norske Akademis Ordbok

kjær

kjær 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkjært, kjære
nøytrum
kjært
flertall
kjære
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çæ:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kærr, trolig via middelnedertysk fra gammelfransk ker, av latin carus; se også kjære
BETYDNING OG BRUK
1 
som er elsket, avholdt, betyr mye for en
; verdifull
SITATER
  • skille ham fra det kjæreste han ejer
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 218 1872)
  • melde om gammelt og kært
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 27 1883)
  • min kæreste dag
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 32 1883)
  • Dagny er mig kærere end våben og guld
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 29)
  • alle de kære husdyr
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 18 1899)
  • den kjære lille bog
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 30 1882)
  • han opgav en kjær livsplan
     (Alexander L. Kielland Fortuna 9 1884)
  • intet var hende kjærere, end naar Søren Rømer fortalte om sig selv
     (Bernt Lie Mot Overmagt 78 1907)
  • Jacob B. Bulls folkelivsskildringer… var … hans fars kjæreste lesning
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid 54 1988)
  • hans kjære onkel, som pleide å være så hjelpsom
     (Bror Hagemann Rød java LBK 1998)
  • de kjæreste dokkene og bamsene [til barnet]
     (Kjersti Ericsson Far og mor LBK 1998)
  • på gravstein
     
    her hviler … vår alles kjære mor
     (Gunstein Bakke Kontoret LBK 2000)
  • min nærmeste og kjæreste venninne gjennom over seksti år
     (Marianne Fastvold Feid og pyntet LBK 2003)
  • en kjær gammel vane fra barndommen
     (Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)
UTTRYKK
få/ha kjær
litterært
 bli, være glad i
være/bli noen kjær
litterært
 være, bli elsket, satt pris på av noen
  • er Andres Skjaldarband dig kær?
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 83 1872)
  • det er svært, hvor livet er de godtfolk kært
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 12)
  • hesten var liten og lubben og var blit menneskene kjær
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 29 1917)
være like kjært
nå sjelden
 komme ut på ett
; være likegyldig
kjent og kjær
se kjent
kjært barn har mange navn
se barn
1.1 
substantivert i flertall, vanligvis med foregående possessiv
 nær familie
; personer, især slektninger, som står en aller nærmest
SITATER
  • alle længtes efter at se sine kjære i hjemmet
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 522 1903)
  • jeg står allene, kender ingen kære
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 146 1873)
  • de står der og ser på gravstøtten, tenker på de kjære som er borte
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • blomster er en av de vanligste gavene til venner og kjære
     (Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)
2 
mest som sisteledd i sammensetninger
 som er glad i, føler kjærlighet til
 | jf. barnekjær, dyrekjær
UTTRYKK
kjær i
mest dialektalt
 glad i
  • jeg [fikk] et svar, som jeg rigtig blev kær i
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 123)
  • jeg er kær i dig
     (Knut Hamsun Pan 130 1894)
  • han var kjær i piken
     (Gabriel Scott Jernbyrden (1919) 100)
  • kjær i noen hadde hun vært før
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
3 
litterært
 kjærlig
; øm
SITAT
4 
poetisk, sjelden
 full av begjær, lyst
; elskovsfull
SITAT
  • alle galne piger smaa med nøgne ben og arme er som jeg selver er saa vennehuld og kær
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 114 1904)