Det Norske Akademis Ordbok

"han sin"

63 treff

  • bortkaste

    verb kaste bort ...
  • oberstgrad

    substantiv grad av oberst ...
  • storskygget

    adjektiv bredskygget ...
  • hustrusøster

    substantiv søster av ens kone jf. hustrufrende ...
  • igjenforære

    verb forære eller gi igjen ...
  • reinakter

    substantiv reingjeter ...
  • marionett-teater

    substantiv dukketeater spilt med marionetter ...
  • godnattkyss

    substantiv kyss som (del av) godnatthilsen ...
  • hjemmefiske

    substantiv fiske som drives langs kysten året rundt for å dekke hjemmets behov eller med tanke på avsetning i nærmeste by ...
  • barberforretning

    substantiv barbersalong ...
  • levestund

    substantiv stund, øyeblikk da man er i live ...
  • motti

    substantiv nevegraut av bygg- eller havremel (særlig kjent på Finnskogen) ...
  • nyttårsbrev

    substantiv brev med nyttårshilsen jf. julebrev ...
  • belesthet

    substantiv det å være belest ...
  • hovedbok

    substantiv sentral bokføringsbok hvor postene for andre bøker samles og systematiseres på de respektive kontoer, viktigste, mest sentrale bok i et forfatterskap, viktigste ...
  • brødunder

    substantiv bibelfortelling om Jesus som metter en menneskemengde på 5000 med bare fem brød og to fisker ...
  • spooky

    adjektiv annerledes på en uforklarlig eller ekkel måte ...
  • avsende

    verb sende av sted (et brev, en vare, en gjenstand) ...
  • commis

    substantiv (ung) assistent for kokk (i konkurranse) ...
  • kaldblod

    substantiv tunge, sterke, vennlige og rolige hesteraser, som er egnet som arbeidshester, til forskjell fra varmblod, hest av kaldblodsrase ...
  • krigsmann

    substantiv kriger ...
  • doktoravhandling

    substantiv vitenskapelig avhandling innlevert for å oppnå doktorgrad ...
  • slark

    substantiv doven fyr jf. byslark ...
  • forbauselse

    substantiv det å bli forbauset ...
  • livslønn

    substantiv lønn, belønning (særlig i det hinsidige) for god livsførsel, samlet lønn som en lønnsmottager får i løpet av sitt yrkesliv ...
  • snue

    substantiv lett (nese)forkjølelse ...
  • antichambrere

    verb vente i forkontor, forværelse for å få foretrede ...
  • sannsynligvis

    adverb etter alt å dømme ...
  • bibeholde

    verb bevare ...
  • uvitenhet

    substantiv det å være uvitende, det å være uvitende det å være uvitendedet å være uvitende ...
  • bladkrone

    substantiv krone (av kronblader), krone på løvtre, krone med oppstikkende blader (bladformede takker), eller tegning, utskjæring e.l. (i heraldikk eller brukskunst) som frem...
  • skrikhals

    substantiv menneske eller dyr som stadig skriker, som har høy, skjærende stemme, baby person som uttaler seg mye og voldsomt, som tiltrekker seg mye oppmerksomhet i debatter o.l. ...
  • velhavende

    adjektiv velstående ...
  • blår

    substantiv avfall (trevler), fremkommet ved hekling av lin eller hamp ...
  • kinnben

    substantiv uregelmessig ansiktsknokkel til side for og under øyehulen ...
  • lur

    adjektiv som har baktanker eller holder noe skjult, hemmelighetsfull oppfinnsom, som er listig uttenkt, planlagt e.l. ...
  • overflødig

    adjektiv som er til stede i overflod, som gir i overflod, som er preget av overflod og luksus som det ikke er bruk for ...
  • rugg

    substantiv stor, kraftig (og tykkfallen) person, især mann, (usedvanlig) stort og kraftig eksemplar (særlig av en dyreart) ...
  • anger

    substantiv sorg forårsaket av skyldfølelse ...
  • opplate

    verb åpne, gjøre klar, forståelig, åpne seg, åpen gi fra seg ...
  • rede

    verb gjøre klar, lage, gjøre i stand (leie, seng), gre, kjemme (hår, skjegg), vikle, klare, bringe (ut av en vanskelighet e.l.), bringe klarhet i (sak, sammenheng),...
  • brak

    substantiv voldsom og knakende lyd (især av noe stort som revner, sprenges, knuses e.l.), jf. bølgebrak, tordenbrak, med kraftig effekt, overveldende resultat jf. med et brak ...
  • vanlig

    adjektiv som skjer etter vanen, som er sedvane, i regelen som ikke skiller seg utsom forekommer ofte ...
  • parade

    substantiv utstilling (av noe) til beskuelse, oppstilling eller defilering, særlig ved høytidelig anledning, troppeavdeling som møter til inspeksjon eller bestemt tjenestegj...
  • biologisk

    adjektiv som gjelder biologi (læren om levende organismer) eller biologer, kjødelig ...
  • tvang

    substantiv det å tvinge (noen), det å være tvunget, det å føle seg tvunget det at noe er hindret i fri og naturlig utfoldelse, (det å være under) pre...
  • bue

    substantiv krum linje, noe som danner en krum linje, del av en sirkelperiferi, krum linje som viser at to eller flere toner skal utføres på en bestemt måte hvelving i byggverk...
  • gods

    substantiv (rørlig) eiendom, varer, eiendeler som transporteres jf. tyvegods, stor jordeiendom (med større herskapelig husbygning og, i eldre tider eller i utlandet, med tilh&oslas...
  • øse

    verb ta opp (vann, væske e.l.) i porsjoner eller mengder fra kilde, kar, beholder (oftest ved hjelp av hult redskap, kopp e.l.), ved hjelp av øse, sleiv, kopp e.l. helle (noe ...
  • grad

    substantiv trinn i en (tenkt) skala, utstrekning, bøyningskategori hos adjektiver og adverb som angir relativ mengde, intensitet e.l., (nærmere eller fjernere) slektskapstrinn trin...
  • rik

    adjektiv mektig, som har stor formue, som har (visse) naturressurser, naturverdier i store mengder, som inneholder eller består av mange og forskjellige (verdifulle, interessante) elem...
  • vilje

    substantiv bud, styrende kraft eller myndighet i en persons liv, (nasjons, samfunnsklasses, sosial gruppes) ønske, mening, krav (i en bestemt sak) (medfødt, naturlig) drivkraft, tr...
  • ri

    verb sitte (vanligvis over skrevs) på ryggen av hest (eller annet ridedyr) og bevege seg frem ved å få dyret til å skritte ut, trave eller galoppere, som beveger se...
  • renne

    verb strømme, svinne hen fylles eller tømmes av væske, la væske slippe igjennom, utskille væske strømme eller sige (over noen, på noen, av noen...
  • hen

    adverb bort (til, i retning mot), dit bort, ut av syne, ...
  • bite

    verb sette tennene (eller tilsvarende harde munndeler) i, ha sukkerbit i munnen og suge på den mens man drikker kaffe, spise, slåss (med tennene), ta hardt i, gripe plutselig o...
  • stryke

    verb bevege hånden lett, forsiktig over (ofte som kjærtegn), med (langsom) glidende håndbevegelse bringe (til et bestemt sted eller i en bestemt retning), presse (rogn og...
  • varm

    adjektiv som har (forholdsvis) høy temperatur ved å være opphetet, som har høy temperatur som følge av sol eller tropisk luft, som har forholdsvis høy t...
  • selv

    determinativ (tradisjonelt: pronomen), adverb være seg selv, være seg selv lik, komme til seg selv (igjen), av seg selv, for seg selv, gå for seg selv, være noe for seg selv, i seg selv, gå i seg se...
  • år

    substantiv tiden Jorden bruker på et omløp omkring Solen (inndelt i tolv måneder, 52 uker og 365, i skuddår 366, dager), jf. måneår, solår, stjerne&ar...
  • etter

    preposisjon, adverb i samsvar med i noen avstand fra noe(n) som er lenger fremme (i en rekke), senere, senere og som følge av noe (før omtalt), igjen, i en bestemt retning, etter at ...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...
  • komme

    verb nærme seg under bevegelse (sett fra den talendes eller de(n) omtaltes standpunkt), sette seg i bevegelse for å nærme seg eller følge (den talende eller den om...

Viser treff 1 til 63 av 63 totalt