Det Norske Akademis Ordbok

headhunter

headhunter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; headhunteren, headhuntere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
headhunteren
ubestemt form flertall
headhuntere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he´dhøntər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk headhunter, av head 'hode' og hunter 'jeger'; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som driver headhunting
; firma som driver med lederutvelgelse
 | jf. hodejeger
SITAT
  • stadig flere norske bedrifter benytter headhuntere til å skumme fløten av stillingsmarkedet
     (Kampanje 1988/1/73/1)