Det Norske Akademis Ordbok

hegel

33 treff

  • hegelsk

    adjektiv hegeliansk ...
  • hegelianisme

    substantiv Hegels filosofiske system ...
  • etatsrådinne

    substantiv etatsråds kone ...
  • livsaltan

    substantiv livets avslutning tenkt som et opphold på en altan i aftensol ...
  • livsassurere

    verb tegne livsforsikring ...
  • marxolog

    substantiv person som er kjenner av, som forsker på Karl Marx og marxismen ...
  • hegeliansk

    adjektiv som hører til, skriver seg fra eller minner om hegelianere og hegelianisme jf. hegelsk ...
  • elitistisk

    adjektiv preget av elitisme ...
  • gjenutgivelse

    substantiv ny utgivelse (av en bok e.l.) ...
  • farsfigur

    substantiv person som fyller rollen som far for noen ...
  • historiefilosofisk

    adjektiv som gjelder historiefilosofi (filosofi om årsakene som styrer menneskehetens historiske utvikling) ...
  • etatsråd

    substantiv dansk-norsk og dansk tittel som gav rang i 3. rangklasse, især gitt til embetsmenn og visse ervervsfolk ...
  • hegelianer

    substantiv tilhenger av den hegelske filosofi jf. hegelianisme ...
  • sammenknytte

    verb knytte sammen ...
  • realhistorie

    substantiv (studiet av) menneskelig, samfunnsmessig historie og realia, slik (man mener at) utviklingen har foregått i (den synlige) virkeligheten (og ikke med idéhistorien e.l. for...
  • reintrodusere

    verb introdusere, føre inn, skaffe adgang for (noe(n)) på ny (etter en periode med fravær), introdusere, innføre og gjøre (noe(n)) kjent på ny (ette...
  • peristaltikk

    substantiv rytmiske sammentrekninger i muskellagene i fordøyelseskanalen og andre hulorganer, fagområde som gjelder fortrengning av fluider (gass og væsker), særlig i f...
  • gjengjeldelsesprinsipp

    substantiv (nå forlatt) prinsipp om at straff skal påføre (en gjerningsmann) et onde som tilsvarer den straffbare handling jf. øye for øye, tann for tann ...
  • interesseløshet

    substantiv det å være uinteressert, interesseløs, det å ikke ha personlige preferanser jf. nøytralitet ...
  • fremmedgjøring

    substantiv det å fremmedgjøre(s) ...
  • norgeshistorie

    substantiv historie som gjelder, handler om Norge, (bok, verk som inneholder en) fremstilling av Norges historie ...
  • intellekt

    substantiv menneskets forstand og fornuft (til forskjell fra følelsene), intelligent person ...
  • arrondere

    verb avrunde, gi landeiendom, stat e.l. naturlige grenser, særlig ved å kjøpe mellomliggende områder ...
  • fenomenologi

    substantiv moderne filosofisk retning som særlig beskjeftiger seg med å beskrive fenomenene slik de oppfattes direkte av sansene, fenomenologiens prinsipper eller metoder brukt utenf...
  • emansipere

    verb frigjøre (et barn) fra farens myndighet, frigjøre (noen) fra rettslige eller andre samfunnsmessige innskrenkninger i frihet og selvbestemmelsesrett, frigjøre, l...
  • refleksjon

    substantiv det fenomenet at et legeme i bevegelse, en bølge e.l. kastes tilbake ved støt mot en grenseflate, geometrisk korrespondanse hvor hvert punkt svarer til et annet punkt s...
  • gjeld

    substantiv forpliktelse til å betale, (moralsk) forpliktelse til å vise takknemlighet for hjelp, godhet, åndelig ytelse e.l. ...
  • objekt

    substantiv noe som erkjennes, til forskjell fra subjekt, gjenstand, noen (eller noe) som observeres, undersøkes e.l. (uten selv å kunne påvirke), jf. forsøksobjekt, ...
  • ortodoks

    adjektiv som stemmer overens med den lære som er anerkjent, regnes som rett, som støtter, tror på den lære som er anerkjent, regnes som rett motsatt heterodoks, som st...
  • spise

    verb innta (mat), innta mat, innta måltid, (ville, kunne) nyte, bruke som næringsmiddel jf. ete, sluke med øynene, opptata ...
  • veve

    verb slå tråder i kryss over og under hverandre (ved hjelp av vev, vevstol, vevemaskin) så det dannes stoff, danne, lage (en helhet av en rekke enkeltheter som føy...
  • klok

    adjektiv som har gode åndsevner, god forstand, snedig, snusfornuftig, som viser, vitner om god forstand jf. også intelligent, som har sin forstands fulle bruk, motsatt gal, sinnsf...
  • barn

    substantiv (menneskers) avkom i første ledd, avkom i senere slektsledd person i første del av livet, fra fødsel til ungdom, person som er yngre enn en viss, ofte juridisk fa...

Viser treff 1 til 33 av 33 totalt