Det Norske Akademis Ordbok

hensynsløse

24 treff

  • finanshai

    substantiv grisk og hensynsløs finansmann jf. børshai ...
  • sensasjonslitteratur

    substantiv litteratur som er preget av trangen til å vekke sensasjon (på bekostning av litterær verdi) jf. kiosklitteratur ...
  • røykhes

    adjektiv hes etter (langvarig) røyking jf. røykhoste ...
  • trustkonge

    substantiv leder av en stor trust ...
  • tilbakeholdende

    adjektiv tilbakeholden ...
  • krysseksaminasjon

    substantiv forhør av motpartens vitne, nærgående, grundig eksaminasjon ...
  • merkantilisere

    verb gi et (mer) merkantilt innhold eller preg jf. kommersialisere ...
  • egoist

    substantiv person som i høy grad har tanke for egen fordel ...
  • frihetstrang

    substantiv trang til, ønske om frihet eller selvstendighet ...
  • likhetsprinsipp

    substantiv prinsipp som går ut på at partene i et forbund skal stå likt og ha de samme rettigheter og plikter, prinsipp som går ut på at alle statsborgere skal st&...
  • avherde

    verb herde, gjøre (herdet) stål bløtt (eller bløtere) igjen, jf. anløpe, bløtgjøre hardt vann ved fjerning av kalsium- og magnesiumioner ...
  • kidnapper

    substantiv person som kidnapper, bortfører (noen) og f.eks. krever løsepenger for å slippe (vedkommende) fri jf. barnerøver ...
  • ulveflokk

    substantiv flokk av ulver, flokk, gruppe av ondsinnede, hensynsløse personer jf. ulv ...
  • hensynsløs

    adjektiv som ikke tar (tilbørlige) hensyn, som handler, opptrer ubetenksomt, uten å ta hensyn til mulige farer ...
  • perfid

    adjektiv troløs og falsk, (ondskapsfull og) bevisst forvrengt ...
  • ritt

    substantiv det å ri, det å ri konkurranse, løp på ridedyr, sykkel eller annen gjenstand man sitter overskrevs på, jf. sykkelritt, målrettet, insisterende ha...
  • hyppig

    adjektiv som inntreffer, gjentar eller innfinner seg ofte, jf. stadig, som forekommer ofte, ofte jf. hyppigen ...
  • streber

    substantiv person som ærgjerrig higer etter, arbeider for å oppnå noe (f.eks. å gjøre suksess eller karriere, skaffe seg makt, ofte ved å innynde seg hos sin...
  • alfa

    substantiv første bokstav i det greske alfabetet (Α, α), tilsvarer a i det latinske, om atomers plassering i en struktur eller modifikasjon av en organisk forbindelse, ...
  • sanksjon

    substantiv (statsoverhode eller annen overordnet myndighets konstitusjonelle) godkjennelse (av f.eks. vedtatt lov), (moralsk) godkjennelse, tillatelse, støtte straffende foranstaltning, ...
  • formå

    verb evne, bevege, få til å gjøre noe ...
  • realisme

    substantiv lære som går ut på at kun allmennbegrepene har selvstendig eksistens (og at enkelttingene bare eksisterer i kraft av dem), lære som går ut på at de...
  • vilkår

    substantiv betingelse som kreves oppfylt for at to (stridende) parter skal kunne treffe en overenskomst eller oppnå enighet, betingelse, forutsetning (for at noe skal kunne skje, gjø...
  • navn

    substantiv ord som person, sted e.l. kalles, og som brukes til å skille ut personen, stedet e.l. fra en større gruppe, personnavn i dets skriftlige form, tilnavn jf. fornavn, ettern...

Viser treff 1 til 24 av 24 totalt