Det Norske Akademis Ordbok

hvilende

48 treff

  • kontrapost

    substantiv stående kroppsstilling hvor hvilende og belastet del har motsatt vridning ...
  • paraplyholk

    substantiv holk på paraply ...
  • kontrapoststilling

    substantiv kontrapost ...
  • strømrik

    adjektiv full av strøm ...
  • barberspeil

    substantiv vippbart og tosidig speil til bruk under barbering ...
  • vugg

    substantiv det å vugge ...
  • ansvarsfølelse

    substantiv følelse av (moralsk) ansvar til forskjell fra ansvarsløshet ...
  • flaggermuspapegøye

    substantiv papegøye i slekten flaggermuspapegøyer, slekt av små, sørøstasiatiske papegøyer som i hvilende stilling henger etter bena med hodet ned, i li...
  • bjergskotte

    substantiv person fra Det skotske høylandet jf. høyland ...
  • sideplanke

    substantiv planke utført med siden mot underlaget, hvilende på én hånd/albue og yttersiden av foten ...
  • strykebord

    substantiv bord som tøy strykes på ...
  • forstøtning

    substantiv støtteverk ...
  • solrev

    substantiv døsighet, slapphet som kommer over en i solvarmen, særlig om våren ...
  • foroverlut

    adjektiv foroverbøyd ...
  • sildemåke

    substantiv fugl i måkefamilien med svartgrå overside, hvit underside og gule ben vitenskapelig navn Larus fuscus ...
  • havmasse

    substantiv stor mengde havvann ...
  • skogsvann

    substantiv vann, (mindre) innsjø i skog ...
  • kline

    substantiv benk til å ligge på ved spisebordet, brukt i gresk og romersk oldtid ...
  • tonus

    substantiv normal (ubevisst) spenning i en hvilende muskel, øket aktivitet i et organ eller organsystem spenning ...
  • bovin

    adjektiv som gjelder storfe ...
  • felin

    adjektiv katteaktig ...
  • tilbakelent

    adjektiv hvilende bakover, makelig jf. laidback ...
  • mauser

    substantiv mausergevær ...
  • terrorcelle

    substantiv celle, gruppe som utøver terror ...
  • brevbunke

    substantiv bunke av brev ...
  • marokkansk

    adjektiv som gjelder Marokko og marokkanere ...
  • tilbakestilt

    adjektiv anbrakt i en posisjon lenger tilbake, tilbakeliggende ...
  • produksjonsmiddel

    substantiv materiell ressurs som inngår i produksjon ...
  • paragraf

    substantiv nummerert avsnitt, enkeltbestemmelse i lovtekst, vedtekt, kontrakt eller en lignende skriftlig fremstilling, oftest angitt ved paragraftegn ...
  • vandringsstav

    substantiv stav, stokk brukt som støtte under ferd til fots jf. vandrestav ...
  • forsenke

    verb senke (noe) ned under overflaten (av noe) (f.eks. ved graving, inn- eller nedfelling, boring), bore hull i for å tilpasse forsenket hode, synke ...
  • faresone

    substantiv krigssone, især havområde, stilling, situasjon hvor noe(n) er utsatt for fare, være i faresonen ...
  • ildsøyle

    substantiv ild som slår opp som en søyle jf. ildkolonne ...
  • gevær

    substantiv håndskytevåpen av lengste type, som betjenes med begge hender jf. rifle, haglgevær ...
  • hvile

    verb være i hvile, innta uanstrengt, liggende stilling (under hvile) la få hvile, ro, rekreere seg ligge begravet (og uforstyrret), ha, være (midlertidig) stanset, ligge...
  • ås

    substantiv langstrakt høydedrag (med eller uten skog), langstrakt, opptil 70 m høy rygg av lagdelt sand og grus, ofte med buktet og slynget forløp i lengderetningen rygg, la...
  • skjød

    substantiv fang, noe som opptar og omslutter noen eller noe (kvinnes) underliv, kjønnsorganernoe som gjemmer spiren, muligheten for en viss utvikling eller vekst i seg jf. moderskjø...
  • søyle

    substantiv slank stolpe med bærende eller dekorativ funksjon, oftest av stein, hvilende på et fotstykke og med rundt (glatt eller riflete) skaft som går over i et kapitel, st&o...
  • mett

    adjektiv som har fått stillet sulten eller matlysten, som har fått en lyst tilfredsstilt (og ikke har trang til eller orker mer) til forskjell fra sulten; jf. utørst, fylt ...
  • skylde

    verb ha å betale (som gjeld eller gjenytelse), stå i gjeld ha (moralsk) plikt til å gi, yte, vise, ha (noe(n)) å takke for (et gode), ha sin årsak i ...
  • post

    substantiv sted som er anvist en militær avdeling til vakttjeneste, soldat(er) eller militæravdeling som har sikrings- eller vakttjeneste, sted som man får anvist eller velger ...
  • støtte

    verb holde oppe, (hjelpe til å) holde oppreist, på bena e.l., yte (økonomisk) hjelp til, uttale seg til fordel for, gi sin tilslutning til (forslag, krav, tanke e.l.), t...
  • barn

    substantiv (menneskers) avkom i første ledd, avkom i senere slektsledd person i første del av livet, fra fødsel til ungdom, person som er yngre enn en viss, ofte juridisk fa...
  • grov

    adjektiv som består av forholdsvis store deler, svær av bygning, stor, kraftig, hard, som består av hele korn motsatt fin, som brukes til arbeid hvor det ikke kreves hø...
  • rygg

    substantiv bakre flate av menneskekroppen som går fra nakken til setet (fra nederste nakkevirvel til øverste korsbensvirvel), øvre flate av dyrekroppen som går fra nede...
  • hode

    substantiv øverste (hos mange dyr forreste) del av kroppen, med hjerne, sanseorganer og munn (nebb), person (hodet som sete for) åndsevner, forstand, tankeliv, sinn, god forstand, p...
  • bære

    verb holde (noe, f.eks. i hendene, på skulderen, i munnen, i klørne) og bevege seg fremover med det, ha (foster) i seg føre, ha (klesplagg, smykker, merker e.l.) p&ari...
  • hånd

    substantiv ytterste (forreste) del av menneskers og apers forlem (arm) som (forbundet ved håndledd) går ut fra underarmen og ender i fingrene, arm, person jf. neve, person med eiersk...

Viser treff 1 til 48 av 48 totalt