Det Norske Akademis Ordbok

"i bur"

31 treff

  • selskapsfugl

    substantiv fugl som holdes (i bur) for selskapets, underholdningens skyld jf. selskapsdyr, selskapshund ...
  • sepiaskall

    substantiv kalkskall av sepiablekksprut, brukt bl.a. til sliping av finere tresorter og som næringstilskudd for fugler i bur ...
  • burhøns

    substantiv høns som lever i bur ...
  • gulvoppdrett

    substantiv oppdrett (av kyllinger) på gulvet i en bygning (ikke i bur) ...
  • burhøne

    substantiv høne som lever i bur jf. burhøns ...
  • dyretog

    substantiv tog som frakter levende dyr (og med vogner spesielt innrettet til slik transport), tog, opptog med dyr blant deltagerne ...
  • burfugl

    substantiv fugl som holdes i bur ...
  • burkanin

    substantiv kanin holdt i bur ...
  • varspikke

    substantiv småfugl holdt i bur og brukt til å varsle når det kommer falk ved jakt ...
  • fengselsfugl

    substantiv person som har vært ofte i fengsel ...
  • boaslange

    substantiv boa, familie av store, kraftige kvelerslanger med utbredelse i varme strøk vitenskapelig navn Boidae ...
  • forknytte

    verb knuge se forknytt ...
  • tannrekke

    substantiv rekke av tenner ...
  • bur

    substantiv (hus, stabbur med) soverom i annen etasje, jomfrubur jf. burloft, forrådshus på gård, jf. stabbur, kasse eller rom med vegger av gitterverk til å holde dyr in...
  • dyrepark

    substantiv park, zoologisk hage hvor dyrene ikke er innesperret i bur, men går fritt omkring på avgrensede områder ...
  • undulat

    substantiv opprinnelig australsk fugl i parakittfamilien med bølgeformede tegninger i fjærdrakten, ofte holdt som burfugl vitenskapelig navn Melopsittacus undulatus ...
  • jernstang

    substantiv stang av jern, stål, spett ...
  • bure

    verb sette i bur, sette i fengsel jf. bur ...
  • stereotyp

    adjektiv som bærer preg av stereotypi ...
  • hvitøye

    substantiv det hvite i øyet ...
  • kanarifugl

    substantiv tam form av kanariirisk, dram ...
  • slegge

    substantiv stor, tung hammer med langt skaft (brukt f.eks. av steinhugger eller av smed til å slå på setthammeren), kasteredskap i form av en kule med en stålstreng som ...
  • villdyr

    substantiv dyr som lever i vill tilstand, især rovdyr, rasende, vilt (rov)dyr brutalt, voldsomt, farlig menneske ...
  • klynge

    verb feste (arm, gripelem, stengel, gren e.l.) ved omslyngning, omklamring, trykke seg (inntil) ved omslyngning med armene, samle seg i klynge, klynge opp ...
  • ørn

    substantiv fellesbetegnelse for store fugler i flere slekter og familier i ordenen rovfugler, jf. sammensetninger som kongeørn, landørn, havørn, fiskeørn og slag&osl...
  • stang

    substantiv smal og lang, rett gjenstand (til en bestemt bruk), (lang) staur, stake som er festet i loddrett stilling, flaggstang, (nærmest) vannrett del av sykkelramme, mellom styre og set...
  • blank

    adjektiv lys og klar, glatt og glinsende, ren og tydelig, som er uten plett og lyte, fullstendig, nøyaktig (uten tillegg av brøkdel, desimal) ubeskrevet, uten innholdblottet f...
  • gull

    substantiv gult, skinnende, mykt og svært tungt, metallisk grunnstoff (særlig brukt til mynt, smykker, legeringer og i elektronikkindustrien), noe som ligner gull, gull brukt som ver...
  • bite

    verb sette tennene (eller tilsvarende harde munndeler) i, ha sukkerbit i munnen og suge på den mens man drikker kaffe, spise, slåss (med tennene), ta hardt i, gripe plutselig o...
  • verden

    substantiv det levende på jorden, særlig menneskeheten, menneskesamfunnet, med tanke på dets fortløpende, skiftende liv, dets utvikling eller forandring, det levende p&a...
  • sette

    verb bringe (person) til å sitte, innta sittende stilling, innta sittende stilling i en nærmere angitt hensikt, for å gå i gang med et arbeid e.l., ta plass (i sitt...

Viser treff 1 til 31 av 31 totalt