Det Norske Akademis Ordbok

"ikke klare"

21 treff

  • scenetekke

    substantiv evne til scenisk opptreden jf. medietekke, publikumstekke ...
  • halvklare

    verb redde (et skudd), men ikke klare å holde ballen, slik at den går ut på banen igjen eller over dødlinjen ...
  • impulsivitet

    substantiv det å være impulsiv, spontan ...
  • selvfinansiering

    substantiv finansiering (av investering) med egne midler (og ikke lånekapital, innskutt aksjekapital e.l.), det å kaste nok av seg, skape nok inntekter til å finansiere sin eg...
  • sisyfosarbeid

    substantiv slitsomt, endeløst og fåfengt arbeid ...
  • tein

    substantiv rot- eller stammeskudd, jf. misteltein, rogntein, tynn liten stangpinne av tre med skive i den ene enden, til å holde i under spinning ...
  • klare

    verb makte, tåle, være i stand til, prestere greie seg, være nok ...
  • improvisere

    verb gjøre, lage, få i stand uten forberedelse med de (enkle) midler man (tilfeldig) har for hånden, handle, fatte beslutninger så godt man kan når man er uf...
  • rokk

    substantiv spinneredskap som består av en pinne som garnet (stry, lin, ull) vikles rundt, og en tein eller snelle med tre- eller steinskive som lodd og som dreies mens tråden tvinnes...
  • pust

    substantiv det å puste, luft som pustes, måte å puste på hvile, pause (for å puste ut) ...
  • stoppe

    verb fylle, tette (hull, åpning, sprekk e.l.), fylle (pipe) med tobakk, fylle (møbel, sete, pute e.l.) med stopp, fylle, stappe (pølseskinn) med kjøtt eller fles...
  • byrde

    substantiv noe (tungt) som bæres, belastning jf. ansvarsbyrde, skattebyrde ...
  • dans

    substantiv det å danse (som selskapelig underholdning eller kunstnerisk prestasjon), dans av en viss type (hvor føtter, hender og kropp beveger seg etter et fast mønster), en...
  • sprekk

    substantiv det å sprekke, revne, spalte i (jord)overflate (dannet ved erosjon, forskyvning e.l.), revne, rift i tøy, smal åpning mellom paralleltliggende bord, deler eller mel...
  • grep

    substantiv det å gripe (om eller i noe), måte fingrene plasseres på ved spill på visse instrumenter så mye man kan gripe om med hånden, så mye sats som ...
  • sprekke

    verb springe, tyte eller piple (frem, ut), åpne seg, vise seg som smal spalte briste, (være nær ved å) sprenges, få rifter og revner, bli sår (på ...
  • stand

    substantiv det å stå (i en bestemt stilling), fuglehunds oppførsel når den har fått teft av trykkende fugl, jf. barometerstand, vannstand, tilstand, jf. nå...
  • lære

    verb (ved veiledning) la få innsikt i, viten om, opptre som lærer eller forkynner, forkynne, hevde som sannhet, bringe (noen) til kunnskap om, innsikt i, erfaring om, forst&ari...
  • fot

    substantiv ytterste del av den kroppsdelen hos menneske eller dyr som brukes til å gå med, denne kroppsdelen til og med låret, tilstand, nederste del av en strømpe (sjel...
  • henge

    verb feste (noe) på, til (noe), ta livet av, henrette ved kvelning i et rep som er festet i galge e.l., (gripe tak i og) holde seg (i), knytte, føye til være festet (ha ...
  • falle

    verb bevege seg (ufrivillig) ovenfra og nedover, munne (ut i), ikke holde seg stående mellom nedslag og fallgrense, (plutselig) bevege seg, gli eller trekkes ned eller til siden, bli...

Viser treff 1 til 21 av 21 totalt