Det Norske Akademis Ordbok

"ikke mine"

18 treff

  • hovedoppfatning

    substantiv viktigste oppfatning ...
  • ungfalk

    substantiv ung jaktfalk ...
  • livsgåte

    substantiv gåte, mysterium som skjuler livets hemmeligheter ...
  • utsoning

    substantiv det å utsone(s), det å forsones med hverandre ...
  • konvenere

    verb være i overensstemmelse med jf. behage ...
  • tilfredsstille

    verb stille tilfreds (ved å oppfylle krav, ved ytelse e.l.), gjøre tilfreds (ved å svare til ens evner, interesser, ærgjerrighet e.l.) stille, stagge, gi full utl&...
  • vredes

    verb bli vred ...
  • mine

    substantiv ansiktsuttrykk som avspeiler (eller er ment å avspeile) en følelse, en sinnstilstand ...
  • latiner

    substantiv innbygger av det romerske landskapet Latium, person med latinsk kulturbakgrunn, særlig fra middelhavsland jf. romer, person som studerer, er kyndig i latinelev på latinlin...
  • følelse

    substantiv det å føle(s), evne til å føle inntrykk mottatt gjennom sansenesans ...
  • ærgjerrighet

    substantiv det å være ærgjerrig, noe man setter sin ære i, som man har til mål å oppnå e.l., sterkt ærgjerrig person ...
  • igjen

    adverb tilbake (til utgangspunktet), tilbake på ny (slik at en opprinnelig tilstand inntrer etter å ha vært avbrutt, eller at en handling inntrer på ny), på sin...
  • dame

    substantiv (voksen) kvinne, voksen kvinne som i opptreden og klesdrakt bærer preg av en viss dannelse, ungpike (som virker voksen), kvinne som man er sammen med i et selskap, kjønns...
  • min

    determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen min personlige jf. din, du, du store min ...
  • måtte

    verb (modalverb) ha evne til, jf. måfå, måskje, må hende, ha tillatelse, anledning eller grunn til, være nødt til, jf. skulle, ...
  • jord

    substantiv planet, klode som bebos av mennesker og dyr, verden (hvor menneskeheten lever), klode, planet som ligner den menneskene bor på skrives Jorden når det gjelder himmellegemet...
  • øre

    substantiv organ for hørsel og likevektssans hos virveldyr, fellesbetegnelse for øregang, mellomøre og den indre del av høreorganet med hørenerven, evne (eller...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...

Viser treff 1 til 18 av 18 totalt