Det Norske Akademis Ordbok

"ikke sjelden"

43 treff

  • blykolikk

    substantiv kolikklignende magesmerte som følge av kronisk blyforgiftning jf. kolikk ...
  • setertaus

    substantiv seterjente ...
  • vasketvang

    substantiv tvangslidelse hvor man føler sykelig trang til å vaske (seg) ...
  • dagsøvn

    substantiv søvn om dagen til forskjell fra nattesøvn ...
  • jagen

    substantiv det å jage etter noe ...
  • adspredthet

    substantiv det å være adspredt, åndsfraværende, distré ...
  • barndomsparadis

    substantiv omgivelser, sted fra barndommen, som huskes svært positivt jf. paradis ...
  • reinost

    substantiv ost laget av reinmelk ...
  • valpe

    verb føde, få valper jf. kalve ...
  • skrotbil

    substantiv bil som er klar til opphugging, skroting (fordi den er gammel, defekt), bil satt sammen av brukte deler fra andre biler ...
  • rådstuarrest

    substantiv arrestrom i rådstue ...
  • hårsekkmidd

    substantiv midd i familien hårsekkmidder, familie av midder som lever i hårsekkene og talgkjertlene hos pattedyr vitenskapelig navn Demodicidae ...
  • introspektiv

    adjektiv som bygger på introspeksjon, selvbetraktning ...
  • drapsperson

    substantiv person som har begått et drap jf. drapskvinne, drapsmann ...
  • horestempling

    substantiv det å omtale, behandle (særlig kvinne) som seksuelt løssluppen, seksuelt umoralsk ...
  • bokfører

    substantiv omreisende bokselger, jf. fører, protokollfører jf. fører ...
  • svennebrev

    substantiv brev, skriftlig vitnesbyrd om bestått svenneprøve jf. mesterbrev ...
  • misdanne

    verb gi en uheldig, unormal form, med unormal form ...
  • vansiring

    substantiv det å vansire(s), noe som i betydelig grad skjemmer (etter skade) ...
  • verkseier

    substantiv eier av verk jf. brukseier ...
  • bestyrke

    verb gjøre (noen) sterkere, fastere (i en oppfatning e.l.) ...
  • lystfølelse

    substantiv følelse av lyst ...
  • vikeplikt

    substantiv plikt til (etter visse regler) å styre, kjøre til side for fremkomstmiddel som skal passere til forskjell fra forkjørsrett ...
  • smittevei

    substantiv måte som infeksjonssykdom kan overføres på (både fra menneske til menneske og fra dyr til menneske), jf. vei, vei som smitte sprer seg via ...
  • dobbeltgjenger

    substantiv person som kan vise seg på to steder samtidig, person som er så påfallende lik en annen at de kan forveksles ...
  • flyvedyktig

    adjektiv som er i stand til å fly, som kan klare seg på egen hånd ...
  • underheng

    substantiv det å henge under noe, noe som henger under noe, nivå, størrelse som (på grunn av forutgående tilstand) ligger under det normale eller ventede jf. ett...
  • leddik

    substantiv lite, avdelt rom inne i større skrin eller kiste, oftest med lokk, festet oppe på en sidevegg, løs bunn (med tilhørende vegger) som danner (vannrett) avdel...
  • etterspill

    substantiv mindre skuespill som oppføres etter hovedstykket, lite skuespill som danner tillegg til et større avsluttet skuespill, ofte av forklarende eller symbolsk art begivenhet,...
  • stebarn

    substantiv barn som ens ektefelle har fra tidligere ekteskap, forhold, jf. stesønn, stedatter, urettferdig behandlet person, institusjon e.l. ...
  • snydenstrup

    substantiv snyter ...
  • vågespill

    substantiv lykkespill, handling, aktivitet, foretak som medfører stor risiko, som er svært dristig jf. sjansespill ...
  • avrunde

    verb gjøre rund, øke eller redusere (en tallverdi) til nærmeste runde tall delabialisere, avslutte (noe) (med ord eller handling) ...
  • jakke

    substantiv (kortere eller lengre) klesplagg til overkroppen, til å bære utenpå skjorte, bluse e.l. med lukking foran, av forskjellig form gjennom tidene, oftest og nå all...
  • hedning

    substantiv person som bekjenner seg til hedendom, person som vokser opp uten å få innføring i, følge (stor)samfunnets og den universelle majoritetsreligionens konvensj...
  • sjelden

    adverb ikke ofte, ualminnelig ...
  • bærer

    substantiv person som bærer noe (særlig som fast oppgave), mann (godkjent av jernbanemyndighetene, med nummerert uniformslue) som har til yrke å bære bagasje e.l. person ...
  • albue

    substantiv den ytre utadvendte del av leddet mellom over- og underarm (albuleddet), del av ermet som dekker ytre del av albuen, del av ermet som dekker indre del av albuen albuformet rør...
  • streife

    verb farte, ferdes mer eller mindre planløst (over et større område), gli urolig hit og dit, i forskjellige retninger, gjøre kortere tur, tokt ut fra (og tilbake...
  • hende

    verb ramme, ramme jf. vederfares, foregåskje, skje, forekomme ...
  • vandring

    substantiv det å vandre, ferdsel, bevegelse (av mange folk), det å vandre, stadig skifte oppholdssted (som nomade, vandrer eller som reisende håndverkssvenn e.l.), det å ...
  • tørne

    verb legge (tau) i kryss, løkke (om stolpe, stang e.l. og dermed feste), jf. tørn, bevege (noe) om en akse eller i bue, bevege seg om en akse eller i bue, (skifte til &arin...
  • ikke

    adverb mindre enn, ...

Viser treff 1 til 43 av 43 totalt