innstepper
substantiv
BØYNINGen; innstepperen, innsteppere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innstepperen
ubestemt form flertall
innsteppere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i`nstepər]
ETYMOLOGI
avledet av steppe inn med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
muntlig
person som (midlertidig) overtar en funksjon
SITATER
-
[NN] har imponert som innstepper for Sissel Kyrkjebø i «Sound of Music»(VG 06.12.1988/46)
-
[NN] er en såkalt innstepper på [den østtyske bil]fabrikken. Han jobber på gulvet og hopper inn på forskjellige jobber i motoravdelingen når noen er fraværende(VG 16.06.1990/26)