Det Norske Akademis Ordbok

innvender

innvender 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; innvenderen, innvendere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innvenderen
ubestemt form flertall
innvendere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av innvende med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
spøkefullt, sjelden
 person som (stadig) kommer med innvendinger
SITAT