Det Norske Akademis Ordbok

"innviet i"

17 treff

  • myste

    substantiv person som er blitt undervist av en mystagog ...
  • medviterske

    substantiv kvinnelig medviter ...
  • viterske

    substantiv kvinne som vet om, er innviet i noe jf. medviterske ...
  • zenmester

    substantiv person som er innviet i zen og fortolker dens lære ...
  • medviten

    substantiv viten som man har fått del i, er blitt innviet i sammen med andre ...
  • stadionrock

    substantiv melodiøs rock med storslagent og dramatisk lydbilde, ofte fremført på idrettsstadioner for et stort publikum ...
  • viter

    substantiv person som vet om, er innviet i noe, jf. allviter, medviter, person med akademisk utdannelse i en bestemt vitenskap (et bestemt fag) eller en bestemt fagdisiplin jf. geoviter, litter...
  • esoteriker

    substantiv person som er innviet i høyere (hemmelig, mystisk) viten ...
  • medvitende

    adjektiv som sammen med andre har kjennskap til, er innviet i (en hemmelighet e.l.) ...
  • adept

    substantiv person som går for eller hevder å være innviet i de hemmelige kunster og vitenskaper, elev ...
  • mystisk

    adjektiv som hører til, er særegen for mystikk eller mystisisme, uforklarligmistenkelig ...
  • broderskap

    substantiv brorskap, fortrolig vennskap, jf. brorskap, forening, laug, sammenslutning til å vareta felles (faglige, politiske, etiske) interesser ...
  • nessosskjorte

    substantiv skjorte, smurt inn i den drepte kentauren Nessos’ blod, som Herakles fikk tilsendt, og som gav ham så store smerter at han døde, noe som man ikke kan frigjø...
  • innvie

    verb vie, gjøre hellig, markere ved høytidelig, festlig seremoni e.l. at f.eks. en bygning skal tas i bruk, ved høytidelig seremoni hellige (en person) til en (relig...
  • nødig

    adjektiv nødvendig, som omstendighetene tvinger en til helst ikke, ivrig, begjærlig (etter noe) ...
  • skjule

    verb holde tildekket, gjemt, romme, gjemme seg, være skjult holde hemmelig, som ikke er synlig, trer åpent eller tydelig frem ...
  • vite

    verb ha (fått) kunnskap om eller kjennskap til, livserfaren, være (helt) på det rene med (at noe virkelig er eller forholder seg på en bestemt måte), væ...

Viser treff 1 til 17 av 17 totalt