Det Norske Akademis Ordbok

kaare

35 treff

  • kåre

    verb spikke kåre ...
  • exordium

    substantiv innledning til preken ...
  • jordbeboer

    substantiv jordboer jf. himmelbeboer ...
  • inngangsord

    substantiv innledning, inngang til preken jf. ord ...
  • hestestav

    substantiv stav som brukes til å drive hestene frem under hestekamp ...
  • ordsending

    substantiv (muntlig) budskap eller beskjed jf. sending ...
  • beilerferd

    substantiv ferd for å beile til noen ...
  • selvdømme

    substantiv det å dømme selv eller rett til å dømme selv i sin sak ...
  • strøjobb

    substantiv tilfeldig, kortvarig jobb ...
  • dermatolog

    substantiv spesialist i hudsykdommer ...
  • teokratisk

    adjektiv som gjelder, kjennetegner eller innebærer en statsform hvor styret utøves av prestene, geistligheten som fortolkere av Guds, gudenes vilje ...
  • kjempekraft

    substantiv enorm kraft (særlig hos levende vesen) ...
  • hvitbjørn

    substantiv isbjørn ...
  • følgeskare

    substantiv skare, flokk som følger, ledsager noen jf. følgerskare ...
  • brynjekledd

    adjektiv kledd i brynje ...
  • prøvesending

    substantiv sending med vareprøver, sending (av signaler) for teknisk test, kontroll jf. prøve ...
  • skeid

    substantiv hestekappløp, strekning, veistykke man klarer i ett, uten å hvile ...
  • statsborger

    substantiv borger av en stat (med tilhørende rettigheter og plikter) ...
  • riksdag

    substantiv nasjonalforsamling ...
  • allmakt

    substantiv uinnskrenket makt med evne til å utføre alt, guddommen dominerende innflytelse ...
  • forlike

    verb få til å oppgi strid, bli enig få til å stemme overens eller fungere sammen ...
  • overby

    verb by over, by høyere enn, gi beste tilbud, valgløfte e.l. (prøve å) nå høyere enn, overgå ...
  • yppersteprest

    substantiv øverste, høyeste jødiske prest, øverste, høyeste prest innenfor et religionssamfunnledende og høyt respektert skikkelse ...
  • applikasjon

    substantiv det å applikere(s), anvendelse, siste del av preken, hvor predikanten anvender teksten eller temaet for teksten på et bestemt tilfelle dekorasjon av stoffbit e.l. som er s...
  • betenkt

    adjektiv omtenksom, urolig, som har betenkeligheter, være betenkt på ...
  • gjenfødelse

    substantiv reinkarnasjon, det å forvandles (i gudelig, helliggjørende retning) jf. sjelevandring, samsara, det å gjenoppstå (etter en pause eller i ny form) jf. renessan...
  • knudrete

    adjektiv som er full av knorter, (harde) ujevnheter, full av vanskeligheter som man støter motomstendelig eller (også) innviklet (og med gammeldagse språktrekk) ...
  • fortegn

    substantiv tegnene + og – når de settes foran et tall for å betegne positiv eller negativ verdi, (karakteristisk) preg eller egenskap til forskjell fra regnetegn, fellesbetegne...
  • vred

    adjektiv (rettferdig, berettiget) sint, forbitret, harm, som viser, er tegn på sinne, harme, i voldsomt opprør ...
  • bærer

    substantiv person som bærer noe (særlig som fast oppgave), mann (godkjent av jernbanemyndighetene, med nummerert uniformslue) som har til yrke å bære bagasje e.l. person ...
  • dertil

    adverb til den nevnte situasjon eller tilstand, til det, til den, det i tillegg (til dette), så lett/fint/flott som dertil ...
  • skjemme

    verb ødelegge ved uvøren eller gal behandling, gjøre skjem, sløv, søle til, ødelegge i utseende eller virkning uttale seg (sterkt) nedsettende, va...
  • stille

    verb stanse, få til å stilne, legge seg, stagge, dempe (nød, mangel e.l.) stilne, holde seg i ro, ikke bevege seg i luften, liste seg sakte, liste seg, rykke forsikti...
  • hoppe

    verb spenne fra, ta sats, slik at kroppen løftes fra bakken, plutselig, uten overgang forlate et emne eller et spørsmål og gå over til noe annet jf. bykse, sprett...
  • rette

    verb gjøre rett, bringe kropp(sdel) i utstrakt eller oppreist stilling, ordne seg, bli bra (igjen) gi retning, komme med, fremføre (spørsmål, kritikk e.l.), sikt...

Viser treff 1 til 35 av 35 totalt