Det Norske Akademis Ordbok

kampens

58 treff

  • gjenglans

    substantiv gjenskinn ...
  • hoveddommer

    substantiv dommer som har hovedansvaret for at et arrangement (især en lagmatch) gjennomføres etter reglene til forskjell fra f.eks. linjedommer, måldommer, videodommer ...
  • banestorming

    substantiv det at supporter(e) stormer ut på banen (ved kampens slutt) ...
  • brennhete

    substantiv svært sterk, brennende hete ...
  • banestormer

    substantiv person, supporter som stormer ut på banen (ved kampens slutt) ...
  • lydhav

    substantiv hav av lyd ...
  • overskylle

    verb bre seg, skylle over ...
  • lykkespiller

    substantiv deltager i lykkespill, jf. falskspiller, spiller som har lykken med seg ...
  • hete

    substantiv sterk, intens varme, trykkende, stekende varme i luften, atmosfæren, varme under arbeid, forhøyet kroppstemperatur sterk iver, opptatthet eller interesseheftig (seksuell)...
  • overflomme

    verb flomme ut over jf. overbruse ...
  • frislag

    substantiv slag som det et lag får når det andre laget har brutt spillereglene jf. frispark ...
  • bananskudd

    substantiv skudd som skrus og går i bue rundt eller over forsvarsspillerne ...
  • barings

    substantiv baris ...
  • norrønaånd

    substantiv ånd som preger det norrøne samfunnet ...
  • serievinnercup

    substantiv internasjonalt cupmesterskap med deltagelse av forskjellige lands serievinnere ...
  • vikariere

    verb være stedfortreder, vikar for en annen i vedkommendes virke ...
  • tendenstrekning

    substantiv trekning av tippetegn i avlyst kamp på grunnlag av eksperttips om kampens sannsynlige utfall dersom den var blitt spilt ...
  • stolpeskudd

    substantiv skudd som treffer stolpen i målet (og spretter ut igjen) ...
  • xylografi

    substantiv trykk, bilde fremstilt ved xylografi ...
  • dominator

    substantiv noe(n) som dominerer, har dominans, synscelle som reagerer på et bredt område av lysspektret ...
  • skjebnetime

    substantiv tid, time som får en bestemmende innflytelse på noens skjebne ...
  • straffe

    substantiv straffespark, straffeslag eller straffekast ...
  • borgerkrig

    substantiv innbyrdes krig mellom borgerne i en stat, (sterk, hissig) indre, intern krangel mellom stridende fraksjoner, grupperinger e.l. jf. krig ...
  • formerke

    verb merke ...
  • strømpe

    verb sende ballen (løst, tilfeldig) med leggen, legge i strømpe, legge strømpe rundt (ledning) utbedre avløpsrør ved å blåse inn et hylster ...
  • glavin

    substantiv sverd ...
  • tilleggstid

    substantiv tid som legges til opprinnelig eller ordinær tid, spilletid utover den ordinære (bestemt av kampens dommer som kompensasjon for avbrytelser) ...
  • tusenfold

    adverb, adjektiv i tusen fold, tusen ganger, gang på gang (etter hverandre, om igjen), som i svært høy grad er noe bestemt ...
  • toppscorer

    substantiv (fot)ballspiller som scorer, har scoret flest eller (svært) mange mål, produkt, prestasjon e.l. som slår aller best an ...
  • midtsirkel

    substantiv sirkel i midten av noe, f.eks. på fotballbane ...
  • touchdown

    substantiv scoring i amerikansk fotball og i rugby, øyeblikket da et fly tar bakken ved landing ...
  • dødsskrik

    substantiv (smerte)skrik fra en døende ...
  • knockout

    substantiv slag som gjør en motstander i boksekamp kampudyktig (særlig ved at han blir slått bevisstløs), det å plutselig eller voldsomt bli satt ut av spill det ...
  • omfavnelse

    substantiv det å omfavne(s), det å uttrykke enighet og sterk sympati med noe(n) jf. omfavne ...
  • hornmusikk

    substantiv musikk frembrakt med blåseinstrumenter, musikk-korps ...
  • quarter

    substantiv eldre britisk vektenhet som tilsvarer til 1/4 hundredweight (12,7 kg), forkortet qr., en kvart amerikansk dollar, omgang (på 15 min.) i basketball og amerikansk fotball, en k...
  • trolove

    verb love høytidelig, love bort til ekteskap (med noen)inngå avtale om ekteskap (med noen), forlove seg med ...
  • tabbe

    substantiv feil (som burde vært unngått), ta tabbe(n) pådet å få alle kort på bordet jf. gjøre rent bord ...
  • trengsel

    substantiv (det at det er trangt om plassen på grunn av) sammenstimling, jf. stimmel, sterk indre bevegelse, uro, opphisselse (på grunn av innestengt, tilbaketrengt følelse, ...
  • bulder

    substantiv (vedvarende) sterk, hul og rullende lyd, lyd som orrhanen lager under spill, støy forvirring ...
  • forakt

    substantiv det å forakte, jf. ringeakt, det å være foraktet, gjenstand for nedsettende, foraktfull vurdering (dom) eller omtale ...
  • møy

    substantiv ung jente, terne jf. festemøy, ungmøy, kvinne som ikke har hatt kjønnslig omgang med noen mann, jf. peppermø, jomfru, valkyrje jf. kampmø ...
  • vunde

    substantiv sår, (Kristi) sår (på korset) sjelelig smerte, sorg ...
  • blyant

    substantiv stift av grafitt brukt til å tegne eller skrive med, vanligvis omgitt av tre eller metall, lignende stift av oljekritt jf. grafitt, patentblyant, kunsten eller teknikken å...
  • poesi

    substantiv lyrisk diktning (i bunden form), lyrisk dikt, bok med poesi til forskjell fra prosa, lyrisk, romantisk, poetisk følelse, stemning (formidlet gjennom kunst) ...
  • tykkes

    verb virke, fremstå, fortone seg (på en bestemt måte) (for noen), se ut til å være tilfellet (for noen) virke, fremstå riktig, fornuftig, tilrådel...
  • larm

    substantiv alarm, tummel, oppstyr (voldsom, påtrengende) støy (ofte frembrakt av mennesker) ...
  • tummel

    substantiv sterk støy, larm, ståk (av trafikk, sammenstimling av mennesker e.l.), larm, ståk og forvirring under strid, slag vilt, urolig liv ...
  • blø

    verb lide tap av blod, utskille blod, ha menstruasjon få svi (f.eks. ved pengeoffer), miste, tape verdier, elementer som er nødvendige for å eksistere utskille væs...
  • pynte

    verb ordne, utstyre med pynt, kle med fine, staselige klær, smykker e.l., virke forskjønnende ...
  • tvilsom

    adjektiv tvilrådig, som er gjenstand for tvil, ikke ubetinget gunstig, som bare under tvil kan sies å svare til det følgende substantivet (og som til og med kan kalles det ...
  • verge

    verb (med fysisk makt, våpen) forsvare, trygge mot (væpnet) angrep, forsøke å holde (og drive) fiende, voldsmann vekk fra, jf. beskytte, ved hindring, motmidler (...
  • utgang

    substantiv det å gå ut, det å gå ut av livet, det å gå ut, bli sendt eller tatt ut, det å løpe, strømme ut, som man går ut fra, star...
  • tog

    substantiv det å dra i flokk, følge, prosesjon e.l. (med et bestemt formål), organisert flokk, følge av personer (eller kjøretøy) som går i en beste...
  • bølge

    substantiv hvelvet forhøyning, rygg (med tilsvarende senkning) som danner seg på overflaten av vann (væske), og som synes å bevege seg (rulle) bortover, buktning i h&ari...
  • kamp

    substantiv situasjon hvor to (eller flere) parter forsøker å overvinne hverandre med kroppslige krefter eller med våpen, sammenstøt, trefning mellom parter i krig jf. n...
  • svare

    verb uttale seg (muntlig eller skriftlig) som reaksjon på spørsmål, tiltale, henvendelse e.l., reagere med handling, tale respektløst, uforskammet til (overordnet...
  • hard

    adjektiv (svært) motstandsdyktig mot trykk, slag, bøyning, rissing eller annen belastning, som ikke er myk, elastisk, ikke gir etter for kroppen (og derfor føles ubekvem), ...

Viser treff 1 til 58 av 58 totalt