Det Norske Akademis Ordbok

kantene

73 treff

  • dobbeltglass

    substantiv vindusglass av to (eller flere) glassplater med mellomrom (fylt med luft, argongass e.l.) og med forsegling langs kantene ...
  • skjerfe

    verb gjøre (lær, skinn) tynt (og skarpt i kantene) ...
  • allélav

    substantiv buskaktig, sterkt fliket, grå bladlav med gråsvarte hår i kantene vitenskapelig navn Anaptychia ciliaris ...
  • skoddekantet

    adjektiv som har skodde langs kantene ...
  • blindkolise

    substantiv kolise som ikke har noen avgrensning langs kantene, og som derfor kan brukes til alle snittstørrelser ...
  • nakke

    verb jevne, beklippe, hugge i kantene ...
  • bestøtsfil

    substantiv stor, firkantet, grov fil ...
  • glatthøvle

    verb høvle glatt til ...
  • doser

    substantiv (fellesbetegnelse for) bulldoser, shoveldoser e.l. ...
  • tukke

    verb bre over med pledd, dyne e.l. og dytte kantene innunder ...
  • blymatrise

    substantiv matrise av bly som patrisen preger jf. patrise ...
  • oppfrost

    substantiv frost som skyver, løfter opp røtter e.l. ...
  • rundhodet

    adjektiv som har rundt hode ...
  • levé

    substantiv liten rygg av grus og/eller stein langs elveløp ...
  • stripesåing

    substantiv såing i striper ...
  • skjøte

    verb forlenge, utvide (noe) ved å føye til, felle inn et nytt stykke ...
  • bukkerske

    substantiv kvinnelig arbeider som bøyer om kantene på tilskåret lærstykke (for å sy det) ...
  • pyntesting

    substantiv sting (i et bestemt mønster) som pynt ...
  • føyre

    substantiv flekk av dødt tre i furustamme, ofte gjenvokst langs kantene ...
  • eggvende

    verb vende kantene, jarene på et stykke tøy mot hverandre og sy dem sammen (f.eks. kant på laken som er slitt langs midten) ...
  • pipehuve

    substantiv konehue med piper langs kantene ...
  • dolp

    substantiv fordypning, senkning i jorden eller terrenget ...
  • ballerobring

    substantiv det å vinne (erobre) ballen fra motstanderen ...
  • frynsete

    adjektiv som har eller har fått frynser, jf. anløpe, som mangler troverdighet ...
  • kantslått

    adjektiv som har merker, slitasje etter slag, støt i kanten, kantene ...
  • nupereller

    substantiv håndarbeid med kniplingslignende utseende som består av knuter laget med et skyttellignende redskap som slås mellom fingrene ...
  • markeskjell

    substantiv merke som markerer en grense, f.eks. mellom gårders utmarker ...
  • kantstøtt

    adjektiv som har merker, slitasje etter støt i kanten, kantene ...
  • perialisert

    adjektiv lett beruset ...
  • brødfjel

    substantiv fjel til å skjære opp brød på ...
  • flosse

    verb flasse, skalle (av), løse seg opp gjøre opptrevlet, rurue, gjør uklar, ujevn i kantene ...
  • spelt

    substantiv hveteart med skjørt aks og med korn som er innesluttet i agnene vitenskapelig navn Triticum spelta ...
  • certeparti

    substantiv avtale om transport av varer med skip når skipet går i trampfart jf. tidscerteparti, konnossement, sjøfraktbrev ...
  • fortauskant

    substantiv fortaus avslutning mot kjørebanen ...
  • kantslå

    verb slå gress som vokser i kant mot annet område, f.eks. vei, slå (noe, især stein) i kantene, for å forme det jf. kantslått ...
  • ispe

    verb spe i ...
  • snøflekk

    substantiv flekk med snø (omgitt av bar mark) jf. flekksnø ...
  • sensitivitetsleser

    substantiv person ansatt av forlag for å lese igjennom bøker og andre publikasjoner før utgivelse for å kunne fjerne eller omskrive potensielt støtende innhold j...
  • amerikabrev

    substantiv brev fra (slektning i) (Nord-)Amerika ...
  • polenta

    substantiv italiensk rett av malte maiskorn, polentagryn ...
  • tjafsete

    adjektiv som henger i tjafser, trevler, jf. tafsete, bustete jf. tafsete ...
  • fure

    verb danne fure i, strekke seg som en fure, revne ...
  • mopp

    substantiv redskap til gulvvask som f.eks. kan bestå av en dusk med lange, tykke snorer eller av en klut med tøystrimler i kantene, festet (ofte tredd) på en svaber ...
  • sepia

    substantiv sepiablekksprut, mørkebrunt fargestoff (opprinnelig utvunnet av blekk fra sepiablekksprut)brunlig fargetone ...
  • brok

    substantiv stropp av tauverk til surring eller forstøtning av båt, tau som danner fender rundt et fartøy, massiv stropp lagt omkring et fartøy som skal hales på ...
  • tykkhudet

    adjektiv som har tykk hud, som ikke tar seg nær av kritikk, angrep, hån jf. teflonhud ...
  • vaskepanne

    substantiv panne (stor, vid kjele med flat bunn) til koking av vasketøy, panne, fat, flat skål brukt ved gullvasking ...
  • dulme

    verb falle til ro, dempe (smerte, uro e.l.) ...
  • fasett

    substantiv liten, plan (slipt) flate (særlig på diamanter, prismer e.l.), del av fasettøye form, nyanse (som noe stadig skiftende opptrer i) ...
  • rille

    substantiv lang, smal fordypning i overflaten av noe, hver av sporene, kantene i stekeovnens sidevegger som stekeplaten kan hvile på ...
  • tynnslitt

    adjektiv som er blitt tynn etter flittig bruk, svak, medtatt, redusert (på grunn av påkjenninger) jf. tynn ...
  • kant

    substantiv skjæringslinje mellom to (side)flater (av et legeme, en masse), smalside (av flat og forholdsvis tynn gjenstand), (skarpt) vinkelformet fremspring, egenskap eller mening som (le...
  • beskjære

    verb behandle med saks eller kniv for å gi en viss form eller for å fremme vekst, fjerne (uønsket del av billedflate) ved hjelp av billedredigeringsverktøy (digit...
  • polere

    verb gjøre blank ved gnidning, påføring av kjemisk middel, slipning med redskap e.l., la (person eller personlig egenskap) gjennomgå (siste) avslipning, jf. upo...
  • avrunde

    verb gjøre rund, øke eller redusere (en tallverdi) til nærmeste runde tall delabialisere, avslutte (noe) (med ord eller handling) ...
  • brun

    adjektiv som har farge som jord, solbrun, med naturlig mørk hudfarge (særlig med opphav i Afrika eller Asia), folkelig, gjerne med mørkt, slitt interiør jf. brunbj&o...
  • kanonisk

    adjektiv som hører til eller stemmer med den katolske kirkes rettsregler, mønstergyldig, som inngår i en kanon som er anerkjent av den kristne kirke, til forskjell fra ap...
  • belegg

    substantiv kant, tøylag e.l. som sys på tøy til pynt eller for at det ikke skal rakne i kantene, stikk eller tørn til å gjøre landtauet bedre fast med, ...
  • skrumpe

    verb trekke seg sammen, bli mindre av omfang (og bli medtatt), på grunn av aldring, tørking, magring e.l., avta, minke i antall, mengde, verdi eller omfang ...
  • rund

    adjektiv som har form som en sirkel, som har form som en kule eller sylinder, lubben, krum, som (hode, gjeller og) innvoller ikke er fjernet på, som ikke er flathugget på sidene so...
  • kruse

    verb gjøre overflaten av (noe, særlig vann) krusete, småbølgende, rynkete e.l., gjøre (hår) krusete, sette (ansiktshuden, særlig omkring munnen...
  • rufsete

    adjektiv skjødesløs, (litt) uflidd, ustelt(som gir inntrykk av å være) uflidd, ugredd, som (i stil, fremtoning) gir et uflidd, skjødesløst, uslepent in...
  • anlegg

    substantiv det å anbringe (et skytevåpen) i skuddstilling, det å hvile på eller mot noe, de to kantene av trykkarket som ligger mot faste punkter i trykkpressen for &arin...
  • hm

    interjeksjon hva? ...
  • nakke

    substantiv halsens ryggside (på menneske og (virvel)dyr), stykke fra denne kroppsdelen med påsittende kjøtt, avhugget stykke som er jevnet i kantene bakre del av noe, bakre d...
  • ramme

    substantiv konstruksjon som danner karm eller innfatning om noe, innfatning om bilde, speil e.l., innfatning til å spenne håndarbeid over, doring jf. dørramme, vindusramme og ...
  • planke

    substantiv langt og flatt stykke tre (tykkere enn bord eller fjel, tynnere enn bjelke) dannet ved saging på langs av en tømmerstokk, planke med dimensjon fra 36 x 98 mm til 100 x 22...
  • klo

    substantiv spiss, skarp (krum) horndannelse på dyretå (brukt bl.a. som gripe- og forsvarsredskap, til klatring og graving), hornaktig dannelse (saks, tang av bevegelige, sagtakkede e...
  • åpning

    substantiv det å åpne(s), det å åpne(s) det å åpne(s), det å åpne(s), det å åpne(s) det å åpne(s), det å åpnes...
  • kvass

    adjektiv skarp, til forskjell fra sløv, med skarp(e) kant(er) eller spiss(er), som lett skjærer, kutter, hugger, stikker gjennom eller (dypt) inn i noe, bitende, klar gjennomtr...
  • svi

    verb brenne, (med glo, glødende jern, svipenn) brenne inn, brenne lett (og sverte) i, gjennom overflaten av, skape (i overflate e.l.) ved lett brenning, gjøre vissen, innt&os...
  • skarp

    adjektiv som skjærer godt, er velslipt, som kan bores, hugges, stikkes inn, som har en sterkt fremspringende kant, rivende til forskjell fra sløv, stump, sandete og steinete, som...
  • hånd

    substantiv ytterste (forreste) del av menneskers og apers forlem (arm) som (forbundet ved håndledd) går ut fra underarmen og ender i fingrene, arm, person jf. neve, person med eiersk...

Viser treff 1 til 73 av 73 totalt