Det Norske Akademis Ordbok

karismatiske

16 treff

  • sektleder

    substantiv leder av en sekt ...
  • kristenfundamentalisme

    substantiv bokstavtro på kristendommens lære, teologisk retning (fra ca. 1910) som tolker Bibelen bokstavelig og regner den som en ufeilbar autoritet ofte forbundet med karismatiske...
  • verdensformat

    substantiv format, størrelsesorden, kvalitet som gir rang blant verdens ypperste, mest kjente ...
  • karismatisk

    adjektiv som utgår fra, har sammenheng med eller er preget av karisma, som har eller er preget av karisma ...
  • identitarianisme

    substantiv identitær ideologi (som går imot multikulturalisme) ...
  • påberopelse

    substantiv det å påberope seg (noe) ...
  • korpsånd

    substantiv fellesskapsfølelse innen et korps, en etat, en stand e.l. ...
  • reformisme

    substantiv retning som legger hovedvekten på praktisk reformarbeid (ikke på drastiske omveltninger som f.eks. revolusjon) ...
  • stemmesanker

    substantiv person som trekker mange velgere til et bestemt parti, får mange til å stemme på partiet ...
  • pentekostal

    adjektiv som gjelder (teologi, tros- og menighetsliv innenfor) pinsebevegelsen ...
  • åndsdåp

    substantiv dåp, opptagelse i den kristne kirke ved seremoni uten vanndåp, det å bli fylt av Den hellige ånd (og tale i tunger), jf. karisma, innvielse som man får...
  • syndikalisme

    substantiv (revolusjonær) retning i arbeiderbevegelsen, som betoner den direkte, utenomparlamentariske makt ...
  • høykirkelig

    adjektiv som hører til, er typisk for den engelske høykirke, som legger vinn på en aristokratisk (hierarkisk) kirkeorganisasjon (med sterk stilling for presteskapet) og p&...
  • konservatisme

    substantiv konservativ holdning, politisk ideologi som hevder at samfunnets tradisjonelle, nedarvede verdier og institusjoner må bevares (og bygges videre på) jf. konservativ ...
  • dommedagsprofet

    substantiv predikant eller taler som forkynner at dommedag er nær, person som forkynner et pessimistisk budskap jf. ulykkesprofet ...
  • kommunisere

    verb meddele, bringe informasjon (til en mottager), (ut)veksle meddelelser (med) (så vel skriftlig som muntlig), meddele seg jf. underkommunisere, stå i forbindelse, gå...

Viser treff 1 til 16 av 16 totalt