Det Norske Akademis Ordbok

kidnapper

kidnapper 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kidnapperen, kidnappere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kidnapperen
ubestemt form flertall
kidnappere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ki´dnapər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk kidnapper, sammensatt av kid 'barn', og en avledning av nap; samme ord som nappe; jf. suffikset -er; jf. kidnappe
BETYDNING OG BRUK
person som kidnapper, bortfører (noen) og f.eks. krever løsepenger for å slippe (vedkommende) fri
 | jf. barnerøver
SITATER
  • Mia er blitt en slags medskyldig, en medhjelper, men det er han som er barnerøveren, kidnapperen, ondskapens arkitekt
     (Harald Skjønsberg I det mørke lyset LBK 1987)
  • i gamle dager satt kidnappere og utpressere og klippet og klistret avisbokstaver, skrev med venstre hånd og slikt tull
     (Torgrim Eggen Gjeld 151 1992)
  • helten som egenhendig skulle redde sin datter fra den hensynsløse kidnapperen
     (Knut Faldbakken Alle elsker en hodeløs kvinne 315 2002)