Det Norske Akademis Ordbok

klørne

38 treff

  • klobar

    adjektiv som har klørne fremme jf. finnebar ...
  • dypgul

    adjektiv mørkegul ...
  • harpunhode

    substantiv forreste del av harpun som bærer mothakene (klørne) og granaten jf. harpungranat og harpunhake ...
  • jernfarge

    substantiv farge grå som jern ...
  • kjøttklubbe

    substantiv klubbe til å banke kjøtt (mørt) med ...
  • søfte

    verb rykke, svinge (med noe), binde sammen det nederste av (rå)seilet etter at klørne er satt ...
  • nuve

    substantiv sau med korte ører, hummer uten klør ...
  • laksekrabbe

    substantiv krabbe (ofte i form av et stort treanker med påhengte steiner) brukt til å holde laksegarn fast til bunnen ...
  • blodsugende

    adjektiv som suger blod, som utsuger økonomisk ...
  • lamunge

    substantiv (lite) lam jf. unge ...
  • jernfast

    adjektiv festet, bundet med jern, boltet, bundet sammen bare med bolter av jern, stål som våpen ikke biter på, ikke kan trenge gjennom, ubøyelig ...
  • neglebit

    substantiv stikkende frostsmerte i tær eller fingertupper ...
  • klo

    substantiv spiss, skarp (krum) horndannelse på dyretå (brukt bl.a. som gripe- og forsvarsredskap, til klatring og graving), hornaktig dannelse (saks, tang av bevegelige, sagtakkede e...
  • beglo

    verb glo på ...
  • bjørnelabb

    substantiv labb på bjørn, (diger) menneskehånd ...
  • dovendyr

    substantiv fellesbetegnelse for trelevende amerikanske pattedyr som kryper langsomt frem langs grenene mens de henger etter klørne med ryggen ned, doven person ...
  • ettergivenhet

    substantiv det å være ettergivende ...
  • rovfugl

    substantiv fugl som lever av rov, ond person som tilraner seg folks eiendom ...
  • desk

    substantiv avdeling i redaksjon (i avis eller lignende medievirksomhet) som har ansvar for siste finpuss av stoffet ...
  • jordtrell

    substantiv person som arbeider, treller med jordarbeid, person som er underlagt jordisk slit, åk ...
  • kløne

    verb klore, arbeide klossete ...
  • kanin

    substantiv dyr i harefamilien med kortere bakben enn hare, vitenskapelig navn Oryctolagus cuniculus, kanin som næringsmiddel, skinn av kanin, jf. duskhalekanin, myrkanin, vulkankanin, ...
  • identifisere

    verb fastslå identiteten av, gjøre seg til ett (med), anse som ett og det samme ...
  • knivskarp

    adjektiv skarp som en velslipt kniv, svært skarp, hard, krevende, som har klar og markert kontur og/eller fremtoning, som er, fremstår svært granskende, oppmerksom, intellig...
  • ripe

    verb risse med noe skarpt (så det blir strek, stripe, rift), tegne, skrive (noe) ved å risse med noe spisst, (komme til å) lage, frembringe ripe(r) i (noe) stryke (fyrsti...
  • krabbe

    substantiv krepsdyr i infraordenen krabber, infraorden av tifotkreps med bare ett par klosakser og bredt, kraftig ryggskjold, krabbekjøtt som mat(rett) jf. kongekrabbe, pyntekrabbe, stran...
  • kvesse

    verb gjøre (skjærende, spiss eller kantete gjenstand) kvass(ere), spiss(ere), skarp(ere), jf. bryne, skjerpe, slipe, bli (mer) intens, bitende gjøre mer årv&arin...
  • negl

    substantiv hornplate som hos mennesker, aper og visse halvaper dekker oversiden av det ytterste av fingrenes og tærnes endeledd, jf. klo, nederste, smale del av et kronblad, forreste del...
  • klippe

    verb skjære, korte av, dele opp med saks (eller med lignende redskap, maskin hvor to eller flere skjærende deler beveges mot hverandre), skjære, korte av eller jevne h&ar...
  • rand

    substantiv linje, kant som danner avgrensning, omriss, kontur av noe (f.eks. flate, legeme, område), kant langs fordypning e.l. i jordsmonn, terreng, øvre kant av beholder, ytterste...
  • min

    determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen min personlige jf. din, du, du store min ...
  • våge

    verb sette frem, bruke (særlig beløp, verdi) som innsats i veddemål, spill e.l., hevde som sikkert (at noe forholder seg på en bestemt måte) utsette (noe) fo...
  • vond

    adjektiv vanskelig, som smerter (fysisk eller psykisk), smerter som er forbundet med nød og elendighet, nød som kjennes ubehagelig (mot kroppen eller kroppsdel), plagsom, urovek...
  • hugge

    verb føre, svinge, drive (skarpt redskap) med eggen mot eller inn i noe(n), i vanvare påføre seg selv hugg (i en bestemt kroppsdel), kjempe (mot hverandre) med huggv&ar...
  • før

    adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) på et tidligere tidspunkt i forhold til det nærværende, fra før (av), på et tidligere tidspunkt (i forhold til et annet tidspunkt i fremtiden), snarere ...
  • bære

    verb holde (noe, f.eks. i hendene, på skulderen, i munnen, i klørne) og bevege seg fremover med det, ha (foster) i seg føre, ha (klesplagg, smykker, merker e.l.) p&ari...
  • ha

    verb være i besittelse av, stå i nært forhold til, ha sex med, være blitt til del bære (på seg), oppbevare, anbringe holde, ha noe utestående m...
  • holde

    verb ha tak eller grep om (med hendene, griperedskap e.l.) (slik at det som gripes, forblir i samme stilling i forhold til den som griper), ha tak eller grep om noe(n) slik at det, den som...

Viser treff 1 til 38 av 38 totalt