Det Norske Akademis Ordbok

klengete

klengete 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLklengete
flertall
klengete
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kle`ŋ:ətə]Uttale-veiledning
VARIANTklenget
ETYMOLOGI
avledet av klenge med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
som klynger seg til noen
; innpåsliten
; påhengelig
SITATER
  • lillegutt [ble] urolig og klænget
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 203 1918)
  • han passer ham op paa bygdeveien og er klænget som en borre
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 246 1926)
  • han hadde sammenlignet henne med en seig klump med kvae, så klengete og innpåsliten hadde hun vært, den vesle jenta
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd LBK 1991)
  • som adverb
     
    [han går] klænget efter hende
     (Hans E. Kinck Paa Rindalslægret 193 1925)
  • bare kattene er tilbake, klyngete og klengete
     (Ole Paus Pauspoeten 378 2020)
     | i visen «Hydra»