Det Norske Akademis Ordbok

"kristin lavransdatter"

63 treff

  • formvilje

    substantiv (bevisst, målrettet) vilje til å gi noe kunstnerisk form ...
  • brorkone

    substantiv svigerinne som er gift med ens bror ...
  • lykksalighetstilstand

    substantiv tilstand av lykksalighet ...
  • romankarakter

    substantiv fiktiv person i roman jf. karakter ...
  • morsglede

    substantiv glede ved å være mor ...
  • sjangerestetikk

    substantiv estetikk som tilhører en (bestemt) sjanger ...
  • kontorsliter

    substantiv pliktoppfyllende kontoransatt jf. kontorrotte ...
  • seterfjell

    substantiv fjellområde med setre eller egnet til seterdrift ...
  • sjangerpreg

    substantiv sjangermessig preg ...
  • fenomenverden

    substantiv verden slik den fremtrer som fenomener for persepsjonen ...
  • fortellerglede

    substantiv glede som man kan ha ved å fortelle ...
  • vievannsvætet

    adjektiv vætet av, med vievann ...
  • småsynd

    substantiv liten, lett tilgivelig synd jf. storsynd ...
  • lykkekrav

    substantiv behov for, krav om lykke jf. lykkedrøm ...
  • selvdødelse

    substantiv det å døde, tilintetgjøre seg selv eller sitt eget jeg ...
  • hovedmønster

    substantiv viktigste, dominerende mønster jf. grunnmønster ...
  • sentrallyrikk

    substantiv lyrikk med emner som er sentrale for dikterens eget følelsesliv (f.eks. kjærligheten, naturen, døden) ...
  • allemannskvinne

    substantiv kvinne som har seksuelt forhold til mange menn ...
  • aktualisere

    verb gjøre (mer) aktuell ...
  • nonneorden

    substantiv orden av nonner ...
  • ekteskapsroman

    substantiv roman som omhandler et ekteskap ...
  • filmrettighet

    substantiv rettighet til filmatisering jf. filmrett ...
  • emneområde

    substantiv område som et (studie)emne dekker ...
  • upåkrevd

    adjektiv ikke påkrevd ...
  • insistens

    substantiv det å insistere (på noe) ...
  • kjærlighetsroman

    substantiv roman som handler om kjærlighet ...
  • treskål

    substantiv skål av tre ...
  • romvirkning

    substantiv virkning av, illusjon om rom, dybde, perspektiv i bilde, film, musikk e.l. ...
  • refleksjonsevne

    substantiv evne til refleksjon, evne til å reflektere (stråling) jf. albedo ...
  • blikkpunkt

    substantiv fokus, synsvinkel ...
  • sjangerblanding

    substantiv blanding (i et verk) av elementer fra forskjellige sjangere ...
  • masochistisk

    adjektiv som har preg av, hører til, minner om masochisme og masochister ...
  • kontrollerbar

    adjektiv som det er mulig å kontrollere, fastslå riktigheten av, som det er mulig å holde under kontroll ...
  • sjangermessig

    adjektiv som gjelder, er typisk for en (kunstnerisk, litterær) sjanger ...
  • tryllekyndig

    adjektiv kyndig i å øve trolldom ...
  • behavioristisk

    adjektiv som hører til, er utgått fra eller minner om behaviorisme og behaviorister ...
  • finalitet

    substantiv formålsbestemt eller forutbestemt funksjon eller utvikling jf. kontingens ...
  • propagandistisk

    adjektiv som inneholder, gjelder, har karakter av, minner om propaganda ...
  • in medias res

    adverb midt, direkte inn i begivenhetene ...
  • hovedspråk

    substantiv viktigste, mest brukte språk (innenfor et bestemt område) ...
  • sjangerinndeling

    substantiv inndeling av (særlig litterære) kunstverker i sjangere ...
  • ridderromantikk

    substantiv middelaldersk ridderliv fremstilt i romantiserte skildringer ...
  • riddertid

    substantiv del av middelalderen da riddervesenet spilte en sentral rolle i samfunnslivet ...
  • oversettelse

    substantiv det å oversette(s), tekst, verk som er oversatt fra ett språk til et annet ...
  • blodoffer

    substantiv dyr eller menneske drept som offer, offer som har medført blod, blodsutgytelse ...
  • samklang

    substantiv det å klinge (harmonisk) sammen, kombinasjon av toner som klinger samtidig jf. harmoni, (innbyrdes) overensstemmelse, gjentagelse av vokaler eller konsonanter med lik eller bes...
  • sjelehjelp

    substantiv hjelp til sjelefrelse jf. sjelesorg ...
  • sujett

    substantiv emne for kunstnerisk, dikterisk, vitenskapelig bearbeidelse eller utforming ...
  • setning

    substantiv det å sette(s), jf. garnsetning, sammensetning, tilsetning, noe som settes eller er satt (sammen, ut), samling av utsatte garn eller liner, noe som er stablet opp, lagt i haug ...
  • lovfeste

    verb fastsette, ordne ved lov, jf. feste, feste i lovens form, i overensstemmelse med skikk og bruk ...
  • kvinneliv

    substantiv liv, livsløp slik det arter seg for kvinner til forskjell fra mannsliv ...
  • homogen

    adjektiv (helt igjennom) likeartet motsatt heterogen ...
  • måg

    substantiv svoger, svigersønn ...
  • svartedauden

    substantiv bylle- og lungepesten som herjet i Asia og Europa i 1340- og 1350-årene jf. svart ...
  • autoritativ

    adjektiv som støtter seg, bygger på en autoritet, som har autoritet til å innestå for eller garantere sannheten, troverdigheten i, gyldigheten av noe, som opptrer aut...
  • forteller

    substantiv person som forteller (en historie e.l.), jf. eventyrforteller, forfatter som i en bestemt grad er dyktig i å fremstille levende, livlig, episk, stemme i teksten som forteller ...
  • jeg

    substantiv (ens egen) personlighet, bevissthetens enhet under alle forandringer av dens innhold, forteller i første person i en litterær tekst jf. jegform ...
  • filosof

    substantiv person som beskjeftiger seg med filosofi, tenker særlig assosiert med et bestemt, avgrenset tema, fenomen jf. moralfilosof, logiker, metafysiker, sofist, tankefull person, pers...
  • utgå

    verb bevege seg, gå ut (av hus, by e.l.), sendes ut, strekke, bre seg, løpe (ut fra), stråle, strømme ut (fra), sendes ut, ha sitt opphav, grunnlag (i, fra) jf. ...
  • kjærlighet

    substantiv varm, hengiven (ikke-erotisk) følelse overfor person(er) eller levende vesen, (edlere, varig) erotisk følelse, hengivenhet for person av det motsatte (eller samme) kj&o...
  • makt

    substantiv iboende kraft, fysiske krefter, rådighet, noe som har makt jf. allmakt, pengemakt, institusjon som innehar en eller annen myndighet, stat tenkt vesen som menes å kunne &...
  • tidlig

    adjektiv, adverb (som skjer) i god, betimelig tid (før noe begynner, foregår e.l.), som ligger, forekommer nær begynnelsen av en rekkefølge, utviklingsgang, som hører...
  • binde

    verb feste (bånd, tørkle e.l. rundt noe) for å støtte, beskytte eller holde på plass, jf. knytte, feste, surre fast (noe) ved hjelp av bånd, tau, rep...

Viser treff 1 til 63 av 63 totalt